| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en diskursanalyse og forsøker å beskrive straffegjennomføring ute i samfunnet med elektronisk kontroll i Norge. Ved å svare på problemstillingen; Fremveksten ev elektronisk kontroll i Norge: Hva er utfordringene og fordelene med en ny soningsform? Videre har jeg delt inn problemstillingen inn i følgende delspørsmål: Hvordan har utviklingen til EK vært i regi av Kriminalomsorgen siden det ble innført i 2008? Hvordan presenterer staten EK? Hvilke fordeler kan EK tilby Kriminalomsorgen? Hva er utfordringene ved økt bruk av EK? Dermed forsøker jeg å se på tilstanden til elektronisk kontroll i Norge, en straff som kan bli oppfattet som en liberal straff.
Dokumentene som er gjennomgått i diskursanalysen kommer fra staten, og hoveddokumentet er en melding til Stortinget fra Solbergregjeringen (Meld.St.39 (2020-2021)), mens de andre dokumentene kommer fra Kriminalomsorgen. Kriminalomsorgen er den offentlige etaten som har ansvar for straffegjennomføring i Norge. I denne masteroppgaven forsøker jeg å belyse hvordan elektronisk kontroll fremstår i disse dokumentene. Ved hjelp av tidligere forskning og teori om overvåking og kontroll, fremkommer potensielle utfordringer og fordeler med straffegjennomføring av domfelte med elektronisk kontroll for Kriminalomsorgen.
Elektronisk kontroll blir positivt fremstilt i dokumentene og det virker som det er et tiltak mot kritikken som er blitt rettet mot fengslene, og for effektivisering av Kriminalomsorgen. Problemstillingen viser til både ulike fordeler og utfordringer. Fordeler med den nye soningsformen, er at den domfelte kan bevare sosiale relasjoner og ikke få avbrudd i sysselsetting, dermed vil den domfelte ikke bare være en utgift for staten. Nærhetsprinsippet til Kriminalomsorgen blir også oppfylt, samtidig hvor det kan være en utfordring med at det kan føre til nærhet til kriminelle miljøer. Familien til den domfelte kan også bli påvirket, ved at Kriminalomsorgen kan forstyrre daglige rutiner og gjøremål for familier som har en domfelt med EK i hus. Funnene i denne masteroppgaven viser til at det forekommer to diskursive logikker i dokumentene fra staten, den ene er rehabilitering, mens den andre er det administrative. | |
