| dc.description.abstract | I denne studien er UiA-studenters alkoholbruk og alkoholpreferanser undersøkt og tolket i lys av
sosiologisk teori. I 2016 utgav Østhus, Mäkelä, Norström og Rossow en rapport for Helsedirektoratet
om alkoholbruk og sosial ulikhet som viser sammenheng mellom sosioøkonomisk status og risikofylt
alkoholbruk. I slutten av rapporten adresserer de behovet for mer forskning på sammenhengen, en
sammenheng jeg har valg å plassere i en studentkontekst. Med dette som utgangspunkt har den
franske sosiologen Pierre Bourdieu sine begreper om sosial ulikhet blitt brukt som teoretisk
forståelsesgrunnlag i studien. Hans ulikhetsbegreper om kulturell kapital, økonomisk kapital, habitus
og felt har vært brukt til å forstå UiA-studentenes alkoholbruk og alkoholpreferanser. I tillegg til
Bourdieus begreper om sosial ulikhet er tidligere forskning på studenters alkoholbruk brukt for å
skape en bredere forståelse om tematikken.
Oppgaven problemstilling tar sikte på «I hvilken grad påvirker sosial bakgrunn UiA-studenters
alkoholbruk og deres alkoholpreferanser? Varierer studentenes alkoholbruk og alkoholpreferanser
med alder og kjønn?». Ved å besvare denne problemstilling vil det være mulig å skape en bredere
forståelse rundt studenters alkoholbruk og alkoholpreferanser fra et ulikhetsperspektiv. UiA-studentenes kapitalsammensetning vil gi en indikasjon på deres plassering i det Bourdieu & Prieur (2005) kaller det sosiale rom. I denne studien er studentenes kapitalsammensetning forstått ut ifra mengde økonomisk og kulturell kapital. Bourdieus habitus- og feltbegrep inngår også i studiens ulikhetsperspektiv og utgjør en sentral del av drøftingen og forståelsen av studentenes alkoholbruk
og alkoholpreferanser som kulturelt fenomen.
Hvorvidt Bourdieus begreper om sosial ulikhet kan beskrive dagens samfunn er svært omstridt, og
det er flere som argumenterer mot å bruke Bourdieu i en slik forståelse. Bourdieus begreper baserer
seg på fransk høykultur fra 1960- og 1970-tallet. Skarpenes (2007) mener det ikke finnes en elite- eller høykultur
i det egalitære Norge. Det har vært, og er fremdeles mye diskusjon rundt ulikhetsbegrepet i Norge i dag som
strekker seg forbi Bourdieu. Flere av landets fremste sosiologer er uenige i hvordan sosial ulikhet bør forstås.
I fravær av forskning på sammenhengen mellom studenters alkoholbruk og sosial klasse har jeg likevel valgt
å bruke Bourdieu for å se om hans begreper kan brukes til å forstå kulturelle fenomen i senmoderniteten.
Det teoretiske bakteppet for denne studien skal ikke brukes til å forklare alkoholbruken til UiA-studenter, men brukes som et
forståelsesgrunnlag. Det er derfor ikke trukket noe endelig slutninger eller årsakssammenhenger i denne studien.
Spørreundersøkelsen i denne studien består av flere spørsmål som er ment å fungere som indikatorer
på sosial klasse. Med utgangspunkt i Bourdieus begreper ble det utarbeidet indikatorer på kulturell
og økonomisk kapital som skulle danne et bilde av studentenes sosiale klasse og
kapitalsammensetning. Disse operasjonaliserte spørsmålene ble i etterkant i undersøkelsen brukt som
variabler i studiens analyser. Ved hjelp av multippel regresjonsanalyse ble studentenes alkoholbruk
og alkoholpreferanser kartlagt og analysert. Resultatene fra analysene har dannet grunnlag for å
besvare studiens problemstilling.
Resultatene viser at studentenes kulturelle kapital hadde liten effekt, mens økonomiske kapital hadde
varierende effekt på studentenes alkoholbruk og alkoholpreferanser. Bakgrunnsvariablene alder og
spesielt kjønn hadde derimot stor effekt på hvor ofte, hvor mye og hva studentene drakk på fest.
Flere av alkoholtendensene blant UiA-studentene samsvarte med tidligere forskning og andre
studentgrupper i landet der de mannlige studentene drikker mer òg oftere enn kvinnelige studenter.
Menn foretrekker å drikke øl på fest, mens vin dominerer blant de kvinnelige studentene. Resultatene
fra analysen drøftes opp mot studentdrikkekulturen og studiemiljøets praksiser som mulig grunner til
hvorfor sosial klasse hadde så liten forklaringskraft blant undersøkelsens utvalg. Avslutningsvis i
oppgavens adresseres det behov for mer forskning som kan gi mer og bredere innsikt i studenters
alkoholbruk og alkoholpreferanser som kulturelt fenomen. | |
