Paulus, autoritative skrifter og kanon i tidlig kristendom: En analyse av noen tidlige kristnes syn på paulusbrevenes autoritet, i diskusjon med to forskere på kanoniseringen av Det nye testamentet

Abstract

Oppgaven tar for seg hvordan 1 Klemensbrev, ignatiusbrevene, og Polykarps brev til filipperne refererer til paulusbrevene som autoritative skrifter. Noen sentrale spørsmål i diskusjonen er hvordan Paulus' og paulusbrevenes autoritet begrunnes, og om de er ansett for å være del av en autoritativ skriftsamling eller kanon. Spørsmålene diskuteres med to forskere på kanoniseringsprosessen av Det nye testamentet. Konklusjonene er som følger: Paulus er høyt ansett av de tre historiske kildene, og hans autoritet begrunnes primært i at han er en apostel. Forfatterne refererer jevnlig til paulusbrevene som autoritative, men anser dem ikke for å være en del av en avgrenset kanon. I stedet er de en del av en felles apostolisk arv, der Paulus er en sentral skikkelse. Denne arven befinner seg blant flere typer autoriteter og autoritative skrifter i tidlig kristendom.