Her må vi bare gjøre det beste vi kan for barna ...
Abstract
I mars 2020 endret barnehagehverdagen seg drastisk som en konsekvens av koronapandemien. Barnehagene stengte ned for ordinær drift fra 13.mars og holdt stengt frem til 20. april (Os, et al., 2021). Tidligere forskning viser til endringer for organiseringen i barnehagen der kohortinndeling, større voksentetthet og et forbud mot foreldre i barnehagen ble poengtert (Pramling Samuelsson et, al., 2020). Restriksjoner og tiltak som en konsekvens av koronapandemien har påvirket en rekke faktorer innenfor det spesialpedagogiske arbeidet i barnehagen. Statistikken viser til at flere barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp, ikke har fått opprettholdt dette vedtaket under nedstengingen av barnehagene (Utdanningsdirektoratet, 2020). Tidligere forskning peker også på konsekvenser for manglende støtte for foreldre av barn med spesielle behov under pandemien (Paulauskaite et, al., 2021). Denne studien tar sikte på å belyse hvordan spesialpedagoger opplevde innvirkningen av koronapandemien på det spesialpedagogiske arbeid i barnehagen. Formålet med masteroppgaven var å få en dypere forståelse og innsikt i hvilke utfordringer og muligheter koronapandemien skapte for spesialpedagoger i barnehagen. Studien har følgende problemstilling: Hvordan opplever spesialpedagoger innvirkningen av koronapandemien på det spesialpedagogiske arbeidet i barnehagen? Problemstillingen ble også supplert med tre forskningsspørsmål som bidrar til å spesifisere retningen på forskningen. Disse omhandler opprettholdelse av vedtak om spesialpedagogisk hjelp, organisering av det spesialpedagogiske arbeidet i barnehagen og foreldresamarbeid under korona omstendighetene. For å belyse problemstillingen og forskningsspørsmålene er det valgt en kvalitativ metode. Studiens empiri er innsamlet ved bruk av semistrukturerte intervjuer med fem spesialpedagoger som arbeider i barnehagen. Analyseringen av dataene ble gjennomført ved bruk av Braun og Clarke (2006) sin tematiske analysemodell. Funnene i studien indikerer at spesialpedagogene delvis opprettholde vedtak om spesialpedagogisk hjelp ved nedstengingen av barnehagen. Enkelte barn fikk opprettholdt vedtak med bakgrunn i individuelle vurdering gjort av spesialpedagogene. Da barnehagen åpnet var det likevel ikke en optimal måte å gjennomføre spesialpedagogisk arbeid da barnehagen hadde en rekke restriksjoner og tiltak. Informantene opplever likevel hensiktsmessige sider ved organiseringen som økt voksentetthet og nærhet med barna. Videre tyder funnene på at det var utfordrende å opprettholde et godt foreldresamarbeid i nedstengingen. Kommunikasjonen ble utfordret da det var mangel på de «uformelle samtalene». Funnene indikerer at veiledning av foreldrene ble vurdert ut ifra barnets utfordringer og opplevelsen av hjemmemiljøet