| dc.description.abstract | Denne studien handler om hvordan et nytt skoleadministrativt system virker. Alle offentlige videregående skoler i Norge skal ta i bruk Visma InSchool (VIS). Kostnaden er svært høy, men systemet skal forbedre og forenkle hverdagen til alle brukere. Hensikten er å forbedre og effektivisere skoleadministrativt arbeid, slik at skolene kan benytte enda mer tid på kjernevirksomheten: elevenes læring
.
I denne oppgaven har jeg undersøkt om iverksettingen har resultert i nettopp dette i Agder fylkeskommune. Jeg har benyttet følgende problemstilling: I hvilken grad har iverksettingen av Visma InSchool resultert i bedre kvalitet i det skoleadministrative arbeidet og mer tid til pedagogisk arbeid i videregående skoler i Agder? Det er skolenes avdelingsledere som er målgruppen og respondenter.
Som teoretisk rammeverk har jeg valgt iverksettingsteori. Jeg legger frem beslutningsorientert og prosessorientert ledelse, med et spesielt fokus på Richard Heeks’ ITPOSMO-modell. Modellen er egentlig en sjekkliste som viser årsakene til at et IKT-prosjekt vanligvis feiler. Empiri viser hva som vanligvis går galt ved denne typen iverksetting. Jeg har derfor utledet hypoteser på grunnlag av denne modellen.
For å skaffe meg nødvendig data har jeg benyttet et kvantitativt undersøkelsesopplegg, der avdelingslederne ved Agders videregående skoler er respondenter. Spørsmålene handler om deres opplevelse av systemet, sett opp mot kvalitet og effektivitet. ITPOSMO-modellen danner grunnlaget for spørsmålene.
Mine funn og respondentenes kommentarer viser at dette er et tidkrevende system. Til tross for at kvaliteten kan ha blitt bedre, fører VIS til at arbeidsoppgavene nå tar lenger tid. Avdelingslederne er tillagt flere nye administrative oppgaver og har fått mindre tid til pedagogisk utviklingsarbeid. Dette er en ren motsetning til formålet satt av både leverandør og Agder fylkeskommune. Likevel er avdelingslederne relativt godt fornøyd med systemet. | |
