| dc.description.abstract | Interessen for samfunnsaktuelle saker har alltid engasjert meg. Ikke minst har kontroversielle problemstillinger vekket spesiell interesse. Spørsmål jeg ofte har stilt i den forbindelse er: Hva er det egentlig som skjer? Hvorfor skjer det? Hvordan oppleves dette? Hva er årsakene til dette? Hva er mulige konsekvenser av dette? Hva er mulige løsninger? Av den grunn var det kanskje ikke så unaturlig at valget falt på tematikken varsling når masteroppgaven skulle skrives. Varsling og konkrete saker knyttet til dette fenomenet har interessert meg lenge og jeg har fulgt mediebildet og den politiske debatten rundt tematikken i årevis.
Denne oppgaven har som overordnet mål å undersøke hvordan noen utvalgte informanter i kommunal sektor opplevde og vurderer prosessen, i forbindelse med håndteringen av sine varsler.
I forlengelsen av dette vil det også være nyttig å reflektere over om disse varslingsprosessene kunne fått andre utfall og hva som er mulige læringspunkter fra håndteringen av disse varslene.
Konkret knyttet til studiens tema, varsling, kan man spørre litt spisst om:
«Varsling om kritikkverdige forhold i en organisasjon kan oppleves som like sjanseløst som padlerens møte med tankskipet» (Øverenget, 2020),
slik professor Einar Øverenget formulerer det i innlegget «I en kano mot en supertanker», eller om dette er overdrevent og karikert.
Det er noe av det jeg skal forsøke å finne ut av i denne masteroppgaven, hvor jeg har valgt følgende problemstilling:
«Hvordan ble kommunale varslingssaker håndtert, sett fra et varslerperspektiv?»
Dette vil bli forsøkt løst først ved en gjennomgang av varsling som begrep. Et begrep som ikke nødvendigvis er så enkelt å definere, men hvor man tar utgangspunkt i en standarddefinisjon fra Near & Miceli og som i korte trekk handler om at ansatte sier ifra ved ulovlig, umoralsk og illegitim praksis på arbeidsplassen (Near & Miceli, 1985, s. 4). Deretter sees det på bakgrunnen for tematikken, både med eksempler, men også til utviklingen av lovgivning på varslingsfeltet i Norge. I tillegg gjøres det også rede for funn knyttet til norsk forskning på feltet, som for eksempel en rekke Fafo-rapporter fra 2010 til 2021.
Teori, som funn og drøftinger, koples i hovedsak til Bolman og Deal (2018) sine fire fortolkningsrammer. Dette rammeverket er nyttig med hensyn til systematisering og drøfting av funnene i studien. Denne systematiseringen setter funnene i en kontekst som også gjør det lettere å forstå.
Studien er basert på intervjuer med sju varslere i fire ulike kommuner og er en kvalitativ studie. Benyttet metode gjøres det rede for nærmere i eget kapittel.
Funnene i studien baseres på svar fra informantene i forbindelse med personlig intervjuer foretatt høsten 2021. Svarene er fortrolig, systematisk og grundig behandlet. Disse er svar på spørsmålene i utarbeidet intervjuguide (se vedlegg nr. 1. Intervjuguide). Det blir også foretatt en kopling til anvendt teori knyttet til disse funnene. Deretter blir funnene gjenstand for drøfting og det blir således vurdert i hvilken grad anvendt teori passer.
Studien oppsummeres ved at man forsøker å konkludere. Dette gjøres ved at jeg viser til åtte hovedfunn i studien, som i korte trekk omhandler: Lover/regler og praksis knyttet til disse, forsøk på å omdefinere fra varslingssak til personalsak, reaksjoner/gjengjeldelser, politisk håndtering, vernetjenestens rolle, fagforeningenes rolle, opplevd organisasjonskultur og maktforhold. Deretter svares det på oppgavens problemstilling, samt forslag til forbedringer og til videre forskning. | |
