| dc.description.abstract | Det konkrete temaet for denne studien er systematiserte erfaringer av endring av digital kompetanse hos grunnskolelærere i Agder – som en følge av koronasituasjonen og en plutselig og ny digital hverdag for mange lærere. Da regjeringen bestemte seg for å stenge skoler våren 2020 måtte undervisningen foregå på digitale flater og på nye digitale måter. For både kommuner, skoler og lærere betydde det en betydelig omstilling og ikke minst at digital kompetanse ble satt på prøve. Vi har sett flere undersøkelser med utgangspunkt i skolelederes og læreres vurderinger på hva digital hjemmeundervisning har betydd for endring i digital kompetanse, men færre som innlemmer skoleeiernes vurderinger. Vi ble derfor nysgjerrige på hvordan kommunene som arbeidsgivere ser på dette. Med det som utgangspunkt formulerte vi problemstillingen: «Hvordan forholder det administrative skoleeiernivået i Agder seg til læreres digitale kompetanse i kjølvannet av koronapandemien?».
Studien er først og fremst en kvantitativ undersøkelse. Det viktigste empiriske grunnlaget er svar på en spørreundersøkelse fra representanter for offentlige, administrative skoleeiere i Agder. I tillegg er det inntatt kompetanseplaner for etterutdanning av lærere i Dekomp-ordningen som en del av datagrunnlaget.
Funn viser at tilnærmet alle skoleeierne i studien vurderer at læreres digitale kompetanse har økt i løpet av koronapandemien – og at en endret bruk av og holdninger til digitale ressurser er de tydligste tegnene på økt kompetanse. Funn viser også at mange av skoleeierne i studien vurderer at det er forskjeller mellom skoler i hvilken grad lærernes digitale kompetanse har økt. De små kommunene i Agder oppfatter at det er mindre forskjeller mellom sine skoler enn de mellomstore og store kommunenene. Funn peker også mot at forskjellene mellom skoler oppfattes å ha sammenheng med skoleledelse og organisasjonskultur. Mange av kommunene i Agder oppgir å ha overordnede kompetanseplaner som inkluderer læreres digitale kompetanse, men færre kommuner synes å ha en strategi for å forvalte og ivareta det de oppfatter som økt digital kompetanse i kjølvannet av koronapandemien.
Situasjonen rundt koronapandemien har vært en viktig kontekst for denne studien. For mange forhold i skolen har pandemien vært en slags stresstest, ikke minst for graden av digital integrasjon i skolen og læreres digitale kompetanse. For det videre blir det spennende å se hvordan oppfattet og opplevd økt digital kompetanse hos lærere vil komme til utrykk og bruk, og ikke minst forvaltes og videreutvikles. Kommer den til å bidra til en økt helhetlig forståelse av læreres profesjonelle digitale kompetanse og inngå som et viktig bidrag i digital transformasjon i skolen, eller var den først og fremst en nødvendig situasjonsbestemt kompetanse som en del av en krisehåndtering? Et interessant spørsmål blir også; hvem skal ta «lead» på forvaltning og videreutvikling av læreres økte digitale kompetanse? Det er kommunene som skoleeiere og arbeidsgivere som er ansvarlige for kompetanseutvikling for lærere. Er det likevel slik at dette er av så stor betydning at statlige utdanningsmyndigheter bør bidra med større nasjonale satsninger?
Gitt betydningen respondentene i denne studien (og forskning) tillegger gruppen skoleledere for utvikling av læreres digitale kompetanse, tenker vi det kan være behov for mer forskning i Norge på sammenhengen mellom skolelederes digitale modenhet og skolene som digitalt modne organisasjoner. Vi vurderer i den forbindelse at også betydningen av og rollen til skoleeiernivået bør inkluderes i denne forskningen. Dette ser vi som interessant for praksisfeltet, ved skoler og skoleeiere, og ikke minst for sentrale utdanningsmyndigheter og UH-sektoren.
Denne studien har vist at rammeverket for læreres profesjonelle digitale kompetanse er lite synlig i kommunale etterutdanningsplaner. Selv om disse planene ikke nødvendigvis gjenspeiler all etterutdanning som foregår i kommunene i Agder, er det grunn til å spørre hvorfor det er slik. Er dette et forhold som Agder er alene om eller gjelder dette også for andre deler av landet? Dette tenker vi er særlig aktuelt for sentrale utdanningsmyndigheter som KD og Utdanningsdirektoratet å se nærmere på, men også aktuelt for regionale samarbeid i Agder som Samarbeidsforum for Dekomp/Rekomp og Regional koordineringsgruppe for oppvekst og utdanning i Agder (RKG Oppvekst og utdanning Agder). | |
