| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven omhandler begrepet samskaping og drøfter hvordan det kan brukes som en metode og strategi i kommunalt næringsutviklingsarbeid med utgangspunkt i en case fra Risør kommune. Tema for denne oppgaven er spenninger mellom problemforståelse og praksis i kommunalt næringsutviklingsarbeid. Samskaping er et relativt nytt begrep, men har nesten blitt et “moteord” (Røiseland og Lo, 2019). Begrepet representerer, ifølge forfatterne Røiseland og Lo (2019, s. 52), en delvis ny metode som kan bidra positivt til noen av utfordringene offentlig sektor står ovenfor. I denne oppgaven blir begrepet brukt i sammenheng med en samarbeidsrelasjon mellom offentlige og private aktører innen kommunal næringsutvikling. I casen fra Risør kommune viser funnene at de største utfordringene går ut på manglende felles problemforståelse, manglende møte- og kommunikasjonsarenaer, dårlig kommunikasjon, manglende rolleforståelse og manglende forventningsavklaring. Formålet med masteroppgaven er å undersøke og vise hvordan samskaping kan brukes som en metode og som strategi for løsning av denne typen utfordringer.
Masteroppgavens overordnede forskerspørsmål er: Hvordan påvirker forholdet mellom problemforståelse og praksis kommunalt næringsutviklingsarbeid? For å besvare det overordnede forskerspørsmålet er det utarbeidet flere delspørsmål; 1) Hvordan er kommunalt næringsutviklingsarbeid organisert i Risør? 2) Hvilken problemforståelse har aktørene fra Risør? 3) Hvordan praktiseres kommunalt næringsutviklingsarbeid i Risør?
Det finnes mange definisjoner av begrepet samskaping i den akademiske litteraturen. Flere av definisjonene sammenlikner samskaping til samarbeid og samhandling. På bakgrunn av dette gjør masteroppgavens teorikapittel rede for en teoretisk diskusjon av disse begrepene for å vise hva som skiller dem fra hverandre. Samskaping ses i denne oppgaven som en ny metode ut ifra Røiseland og Lo (2019) sin presentasjon av begrepet, samt en kompleks prosess som Karlsen og Larrea (2014) gjør rede for. Denne masteroppgavens definisjon av begrepet samskaping hører til Torfing, Sørensen og Røiseland (2019, sitert i Røiseland, 2021, s. 5) og defineres som en prosess, der offentlige aktører møter de private aktørene for å forsøke å løse en felles utfordring gjennom en konstruktiv utveksling av ulike typer kunnskap, ressurser, kompetanse og ideer.
For å besvare det overordnede forskerspørsmålet og delspørsmålene har det blitt samlet inn data ved hjelp av intervjuer med aktørene både fra kommunen og næringslivet. Funn i forskningen viser blant annet at aktørene samarbeider og samhandler i en viss grad, men at samskaping ikke finner sted. I tillegg viser funn at aktørene har en ulik problemforståelse, noe som fører til spenninger mellom problemforståelsen og hvordan problemstillingene håndteres i praksis. Resultatet av funnene skal vise at de komplekse problemstillingene som casen tar for seg krever en likeverdig involvering av alle aktører i en samskapt lærings- og kunnskapsutviklingsprosess. Dette kan regnes som spesielt viktig ettersom problemstillingene berører flere aktører både fra privat og offentlig sektor. Masteroppgaven avsluttes med en presentasjon av funn som viser spenningene i forholdet mellom problemforståelse og praksis, og hvordan samskaping kan brukes som metode og strategi i løsningen av disse spenningene. | |
