| dc.description.abstract | Barn som blir utsatt for vold og seksuelle overgrep forteller sjelden uoppfordret noen om hva de blir utsatt for. Derfor er det av betydning at voksne som jobber med barn har kunnskap og kompetanse til å snakke med barn om vold og seksuelle overgrep. Både norsk og internasjonal forskning viser at mange fagpersoner vegrer seg for å snakke med barn de er bekymret for, og det er av den grunn aktuelt å se på hvordan mennesker som jobber tett på barn opplever å snakke med barn om vold og overgrep. Ansatte i norske barnehager treffer både foreldre og barn daglig og er dermed i en unik posisjon til å kunne oppdage når barn blir utsatt for vold og seksuelle overgrep. Formålet med denne studien er å belyse og utforske hvilke opplevelser ansatte i barnehagen har fra å samtale med barn de er bekymret for om vold og seksuelle overgrep. Oppgaven tar sikte på å få en dypere innsikt i barnehageansattes oppfatning av egen rolle i avdekkende arbeid, samt hva barnehageansatte opplever som betydningsfullt for å skape tillit og trygghet i bekymringssamtaler med barn. Hensikten med studien er å belyse følgende problemstilling: Hvilke opplevelser og erfaringer har ansatte i barnehagen fra samtaler om vold og seksuelle overgrep med barn de er bekymret for?
Oppgaven inneholder en presentasjon av teori og tidligere forskning relatert til kunnskap om vold og seksuelle overgrep som utgjør oppgavens teoretiske og forskningsbaserte referanseramme. Den metodiske tilnærmingen til studien er kvalitativ, med inspirasjon fra både fenomenologien og hermeneutikken. For å få innblikk i barnehageansattes erfaringer, opplevelser og tanker ble kvalitativt forskningsintervju benyttet som datainnsamlingsmetode.
Studiens viktigste funn handler i korte trekk om at de barnehageansatte har en forståelse av at de gjennom sitt arbeid har en unik mulighet, og både et juridisk og et personlig ansvar, til å avdekke vold og overgrep mot barn. Informantene mener det er viktig å snakke med barn om vold og overgrep, men usikkerhet og frykt for å ta feil fører til at mange barnehageansatte vegrer seg for å spørre barn om hvordan forholdene er hjemme. Informantene mener det er mangel på kunnskap om vold og overgrep i barnehagesektoren, noe de mener kan føre til at færre tilfeller av vold og overgrep mot barn blir avdekket. Analysen av datamaterialet viser at det er store forskjeller i barnehagene knyttet til hvorvidt vold og seksuelle overgrep blir drøftet i personalgruppen og løftet frem på fagdager eller personalmøter. Funnene viser at det er behov for mer kompetanse og konkrete tiltak som kan gjøre barnehageansatte tryggere i å ta initiativ til, og gjennomføre samtaler med barn de er bekymret for. | |
