| dc.description.abstract | Konvensjonen om rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser (CRPD) skal sikre personer med funksjonsnedsettelser tilgang på tilrettelagt undervisning tilpasset den enkeltes behov i det miljøet som gir størst faglig og sosial utvikling, i tråd med målet om full inkludering (Nordrum, 2019). Skolen har da ansvaret med å tilrettelegge for elever med funksjonsnedsettelser innenfor det skolen anser som rimelighetens grenser (Likestillings- og diskrimineringsloven, 2017, § 21). Med denne studien er det ønskelig å finne ut mer av hvordan elever med cerebral parese selv forstår og konstruerer måten de ble ivaretatt i ordinære videregående skoler. Dette er relevant etter opplæringslovens § 9 A (1998) hvor elevens subjektive opplevelse av skolemiljøet har fått en større plass i skolen.
Studiens problemstilling er dermed som følgende: Hvordan forstår og konstruerer tidligere elever med cerebral parese måten de ble ivaretatt i den ordinære videregående skolen? For å besvare problemstillingen ble det gjennomført fem individuelle intervju inspirert av narratologien. Utvalget for datainnsamlingen var tidligere elever fra ordinære videregående skoler med cerebral parese. Intervjudesignet tok utgangspunkt i en semistrukturert intervjuguide.
Funnene blir presentert ut ifra tre hovedpunkter: a) tilrettelegging, b) inkludering og tilhørighet og c) stigma. Samlet sett vitner funnene om at tilrettelegging, inkludering og tilhørighet og stigma kunne hemme eller bidra til mestringsfølelse for elevene, både faglig og sosialt. Funnene understreker også viktigheten av fysisk tilrettelegging av skolebygg, samt tilrettelegging i form av assistenthjelp som kunne bidra til å minske funksjonsnedsettelsen. Studiens funn viser også at samtlige elever følte en større tilhørighet i videregående, i forhold til ungdomsskolen. Likevel viser funnene at særlig en av informantene opplevde segregerende tiltak som førte til utenforskap. Informantene hevdet også at spesialundervisningen kunne virke ekskluderende og innebære lærere og assistenter med lav kompetanse. Lærere med god relasjonell kompetanse og inkluderende holdninger, samt et godt samarbeid mellom elev, lærer, skole og foreldre var også et funn av betydning for informantenes forståelse av ivaretakelsen. Funnene viser også at samtlige av informantene opplevde stigmatisering i forhold til undervurdering av kognitive og fysiske evner, og at informantene noen ganger stigmatiserte seg selv. | |
