| dc.description.abstract | Sammendrag
Et viktig prinsipp i norsk skole, er å ha et inkluderende læringsmiljø. Dette innebærer blant annet å skape et trygt fellesskap der mangfold blir respektert og anerkjent som en ressurs, samt at alle elevene får medvirke, utveksle kunnskap og samspille i fellesskapet (Kunnskapsdepartementet, 2020). Haug (2003) presenterer at inkludering i skolen kan deles i fire kategorier: samvær, deltakelse, samarbeid og utbytte. Göransson og Nilholm (2014) deler opp forståelsen av inkluderende utdanning i fire nivåer: (A) plassering av elever med funksjonsnedsettelse i klasserom, (B) sosial og faglig inkludering av elever med funksjonsnedsettelse, (C) sosial og faglig inkludering av alle elever og (D) inkluderende samfunn.
Et stort antall elever er fraværende fra skolen over lengre tid på grunn av langtidssykdom, og kan ikke delta i klasserommet på samme måte som de andre elevene. I den forbindelse har det blitt utviklet en robot (AV1) som kan stå i klasserommet som stedfortreder for eleven (No Isolation, u.å.a). Studiens problemstilling er følgende: «Hvilke erfaringer har lærere med hvordan AV1-robot blir brukt i inkluderingen av langtidssyke elever i grunnskolen?». Datamaterialet ble samlet inn gjennom fire semistrukturerte intervjuer av lærere i grunnskolen som hadde erfaring med bruk av AV1-robot i inkluderingen av en langtidssyk elev.
Hovedfunn fra studiens undersøkelse ble delt inn i fire kategorier: (1) tilrettelegging, (2) deltakelse, (3) personvern og (4) kommunikasjon. Læreren måtte tilrettelegge for at den langtidssyke eleven skulle kunne delta klassens undervisning og fellesskap. På denne måten kunne eleven delta mer i både faglig og sosial aktivitet gjennom AV1-roboten enn før roboten ble tatt i bruk. Informantene erfarte at den langtidssyke eleven ikke kunne være inkludert i alle sammenhenger gjennom roboten på grunn av personvernhensyn. Kommunikasjonen gjennom roboten var bedre enn uten robot, men det kunne opplevdes utfordrende i flere sammenhenger. Funnene indikerer at lærer, medelever og personvern har betydning for inkluderingen av langtidssyke elever når AV1-roboten tas i bruk, noe som blir drøftet i diskusjonsdelen av oppgaven. Resultatet gir implikasjoner for hvordan roboten kan tas i bruk i praksis, og hvilke aspekter som bør forskes videre på.
Abstract
An inclusive learning environment is a core principle of the Norwegian education system. This means making a safe community where diversity is being respected and acknowledged as a resource, besides letting all student participate, exchange knowledge and interact (Kunnskapsdepartementet, 2020). Haug (2003) makes an argument that inclusion at school can be divided into four sections: belonging, participation, cooperation and benefit. Göransson and Nilholm (2014, p. 265) divides the understanding of inclusive education into four levels: “(a) inclusion as the placement of pupils with disabilities in mainstream classrooms, (b) inclusion as meeting the social/academic needs of pupils with disabilities, (c) inclusion as meeting the social/academic needs of all pupils and (d) inclusion as creation of communities”.
Long-term absence from school because of illness affects many pupils making them not able to attend the classroom in the same way as other students. A robot (AV1) has been developed to be deployed in the classroom as a stand-in for the pupil (No Isolation, n.d.). The thesis question is: “What has teachers experienced regarding to the use of the AV1-robot to include long-term ill pupils in primary school?”. The data was collected through four semi-structured interviews with teachers in primary school that has experience using the robot to include long- term ill pupils.
The main finding of this study can be divided into four categories: (1) facilitation, (2) participation, (3) privacy and (4) communication. The teacher needed to facilitate so that the long-term ill student could participate in the teaching and class community. The pupils were able to participate more in both academic and social activity through the robot, compared to before. The informants reported that the long-term ill pupils were not able to be included in every situation because of privacy issues. Communication using the robot was better than without, but it was challenging in several situations. The findings indicate that the teacher, fellow pupils and privacy concerns have significance for including long-term ill pupils using the AV1-robot, further discussed later in the thesis. The results give implications to how the robot can be deployed, and areas for further research. | |
