| dc.description.abstract | En inkluderende skole kan beskrives som en skole der elevmangfoldet aksepteres og respekteres, og i den forbindelse vektlegges elevens tilhørighet til en ordinær skole (Haug, 2020, 2021a). Retten til spesialundervisning oppstår når en ikke har eller kan få et tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring (Opplæringslova, 1998, § 5-1). Det er få elever som får spesialundervisning ved en spesialavdeling eller spesialskole, sammenlignet med antall elever som får dette i ordinær klasse (Nordahl et al., 2018; Utdanningsdirektoratet, 2021). Til tross for det, viser forskning til et gap mellom politiske føringer knyttet til inkludering og den faktiske praksis (Finnvold, 2021; Ramberg & Watkins, 2020, s. 85). Hensikten med prosjektet var å belyse foreldre sine opplevelser rundt segregerte opplæringstilbud, og hvilke aspekter ved inkludering som kommer til syne i beskrivelsen av opplæringstilbudet til barna deres. Dette ble undersøkt gjennom følgende problemstillinger: Hvordan opplever foreldre å ha barn i segregerte opplæringstilbud sett i lys av inkluderingsprinsippet i norsk skole og hvordan kommer inkludering til syne i foreldrenes beskrivelser av opplæringstilbudet? For å svare på problemstillingene ble det gjennomført fem individuelle semistrukturerte intervju. Utvalget bestod av to mødre som hadde ett barn ved en spesialskole, og tre mødre som hadde ett barn ved en spesialavdeling. Barna har en alder mellom syv og tolv år. Prosjektet har gjennomgående hatt et sosialkonstruktivistisk ståsted som blant annet synliggjøres ved valg av intervju som metode. Dataanalysen ble sett i lys av en hermeneutisk tilnærming, hvor egen forforståelse er sentral (Alvesson & Sköldberg, 2017). Videre ble det gjennomført en tematisk analyse basert på Braun og Clarke (2006) sine seks faser, hvor de endelige funn ble presentert gjennom fem temaer: a) strukturelle hindringer med hensyn til skolevalg, b) fysisk avstand og muligheten for tilhørighet, c) det ideelle opplæringstilbudet, d) foreldrenes medvirkning i samarbeidet og e) synet på inkludering. Samlet sett viser funnene til at foreldrene er fornøyde med nåværende opplæringstilbud. Det løftes likevel frem et ønske om et tilbud «i midten». Funnene indikerer ikke særlige forskjeller mellom spesialavdeling og spesialskole. Spenning mellom foreldrenes synspunkt og strukturelle hindringer ble dog tydeliggjort. Videre tyder funnene på en tillit til skolen, som kan ha en innvirkning på samarbeidet. Det sosiale aspektet ved inkludering ble vektlagt, likevel viser funnene til både et sosialt og faglig utbytte. | |
