| dc.description.abstract | Det er bred faglig og politisk enighet om at deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter for barn og unge er en beskyttelsesfaktor. Sosiale ulikheter øker i Norge, og folkehelseloven fastslår kommunenes ansvar for å iverksette sosialt utjevnende tiltak. Det er derfor interessant å undersøke forutsetninger og mulighetsrom for det lokale folkehelsearbeidet på fritidsfeltet.
Studiens hensikt er å bidra til økt innsikt i lokal tiltaksutforming knyttet til sosial ulikhet i deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter for barn og unge. Forskningsspørsmålet er: «I hvilken grad er det samsvar mellom Helsedirektoratets Lokale folkehelsetiltak – en veiviser for kommunen og lokal tiltaksutforming rettet mot sosial ulikhet i deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter for barn og unge?»
Undersøkelsen er gjort ved å gjennomføre en kvalitativ dokumentanalyse av Helsedirektoratets Lokale folkehelsetiltak – veiviser for kommunen og kommuneplanens samfunnsdel i seks kommuner. Analysen av meningsinnhold identifiserte syv begrepsområder: (1) Medvirkning og demokratisk utvikling, (2) Tverrsektorielt samarbeid, (3) Ansvarliggjøring, (4) Trygt psykososialt miljø, (5) Levekår, (6) Kompetanseutvikling og (7) Fremme deltakelse og motvirke barrierer for deltakelse. I tillegg er tiltaksutformingens innretning undersøkt ved å se denne i lys av prinsipper for tiltaksutforming som utjevner sosiale helseforskjeller. Både innhold og innretning i tiltaksutformingen varierer mellom kommunene og sett i forhold til Helsedirektoratets Lokale folkehelsetiltak – veiviser for kommunen. Funnene indikerer at det er ulik forståelse og vektlegging av undersøkelsens syv begrepsområder. Det kan synes som det er behov for økt støtte fra nasjonale myndigheter, samt konkretisering av både tilgjengelige virkemidler og eierskap til organiserte fritidsaktiviteter som innsatsområde.
Sosial ulikhet, folkehelsearbeid, organiserte fritidsaktiviteter, barn og unge. | |
