| dc.description.abstract | Bakgrunn: Mange av dagens helseutfordringer er knyttet til våre levevaner, og Frisklivssentralene er en arena for å hjelpe befolkningen til å endre levevaner og mestre sykdom og helseplager. Vanlig praksis har vært at deltakere har møtt opp fysisk til slike kurs, men under korona-pandemien måtte ansatte finne alternative måter å følge opp deltakerne på, og bruk av digitale kurs og verktøy ble benyttet.
Hensikt: Denne studien har hatt til hensikt å undersøke ansatte og deltakeres erfaringer med digitale livsstilskurs ved Frisklivssentralen.
Metode: Studien har et kvalitativt forskningsdesign. Det ble gjennomført to semistrukturerte fokusgruppeintervjuer av ni ansatte og syv dybdeintervjuer av deltakere ved Frisklivssentralen. Systematisk tekstkondensering ble benyttet som analysemetode.
Resultat: Hovedfunn i denne studien viser at ansatte og deltakere erfarte at de mistet mye ved digitale kurs, derunder «erfaringsutveksling, kommentarer og spørsmål», «kroppsspråket», «det fysiske oppmøtet», og også «deltakere». Ansatte og deltakeres digitale kompetanse hadde betydning for opplevelsen av å være digitale. Her ble særlig «lite digital kompetanse» og «trygghet i å være digitale» nevnt. Både ansatte og deltakere erfarte det digitale rommet som «nytt og ukjent terreng». Ansatte opplevde «juridiske begrensinger» i det digitale rom med hensyn til personvern og taushetsplikt. Videre opplevde både ansatte og deltakere at digitale kurs ga «digitale muligheter». Det var effektivt, tidsbesparende og fleksibelt. Både ansatte og deltakere var positive til mer bruk av digitale verktøy, og uttrykte at dette trolig kan være et «nyttig supplement videre».
Konklusjon: Både ansatte og deltakere erfarte digitale livsstilskurs som noe nytt og ukjent. De følte at de mistet mye, som det sosiale fellesskapet, erfaringsutvekslingen og spørsmål og svar, men de var også opptatt av mulighetene det digitale gir og at det kan fungere som et supplement i tillegg til fysiske kurs. | |