| dc.description.abstract | Global oppvarming og naturforringelse truer biologisk mangfold og menneskers fremtidige livsgrunnlag. Det haster å avkarbonisere transport og energi-sektorer globalt. Litiumbatterier er en nøkkelkomponent i et helelektrisk samfunn. Markedet vokser eksponentielt og vil føre til økt etterspørsel etter anodegrafitt. Produksjon av litiumbatterimaterialer medfører naturinngrep og utslipp av klimagasser. I et bærekraftperspektiv er det avgjørende å begrense behovet for utvinning av jomfruelige materialer og redusere utslipp. Resirkulering av batterimaterialene kan bidra til nettopp det. Resirkulering av katodematerialer har fått stort akademisk fokus det siste tiåret og er i dag en lønnsom geskjeft. Grafitt blir sjeldent omtalt som et resirkulerbart materiale, til tross for at det utgjør mer enn samtlige andre materialer i et litiumbatteri. Denne studien har som mål å bidra til økt kunnskap om lønnsom resirkulering av grafitt.
Studien er en casestudie av Vianodes satsning på resirkulert grafitt. Dens overordnede målsetting er å analysere hvordan det kan bli lønnsomt å resirkulere grafitt ved bruk av Vianodes resirkuleringsteknologi. Det empiriske materiale består av kvantitative og kvalitative data. Vianode har gitt meg tilgang til de kvantitative dataene. De kvalitative dataene er innhentet i form av semistrukturerte intervjuer av relevante aktører. Det har blitt utarbeidet tre forskerspørsmål for å besvare studiens overordnende målsetting. For å svare på disse har jeg utarbeidet en utvidet inntektsmodell, og en markedsmodell. Ved å besvare forskerspørsmålene har jeg; analysert hvilke faktorer som er mest avgjørende for lønnsom resirkulering, vurdert hvordan resirkulert grafitt kan bidra til økt inntektspotensiale ved resirkulering av utvalgte litiumbatterier, og laget prognoser for hvilke mengder resirkulerbar grafitt som til enhver tid vil være tilgjengelig.
Studien viser at de viktigste faktorene for lønnsomhet kan deles inn i tekniske og markedsmessige parametere. Resirkulering av grafitt kan være lønnsomt for Vianode, men det er avhengig av kvaliteten og innkjøpsprisen på grafittkonsentratet og at salgsprisen er lik som for syntetisk grafitt eller høyere. Resultatene viser at resirkulert grafitt kan gi betydelige bidrag til inntektspotensialet ved resirkulering av LFP- og NMC253-batterier og at inntektsbidraget fra grafitt er større enn for kobber. Videre synliggjøres at det finnes store nok volumer resirkulerbar grafitt tilgjengelig for lønnsom, industriell produksjon for Vianode. Avslutningsvis gis det anbefalinger på at det er hensiktsmessig for Vianode å etablere et industrielt resirkuleringsanlegg for grafitt i perioden 2028-2032 eller 2032-2036. | |