| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker bruk av Augmented Reality (AR) som et verktøy på boligvisning. Det har vært et stort problem i eiendomsbransjen med klager i forbindelse med boligkjøp. Kjøpere har høye forventninger som ikke alltid innfris av boligen de har kjøpt. Selger og eiendomsmegler har ifølge avhendingsloven opplysningsplikt, men kjøperne har også undersøkelsesplikt. Budrundene skjer ofte fort og det er liten tid for kjøpere å sette seg inn i alt. Boligkjøpere har derfor utfordringer med å lese og ikke minst forstå alt de burde i boligkjøpsprosessen. I dette masterprosjektet undersøkes det om bruk av AR-teknologi kan være nyttig for å hjelpe personer på boligvisning. Det er blitt utviklet en prototype av en AR-boligvisningsapplikasjon for mobilplattform som benytter situert visualisering for å presentere byggeteknisk informasjon fra tilstandsrapporten. I oppgaven undersøkes det hvordan AR-applikasjonen kan påvirke personer på visning sin evne til å huske byggeteknisk informasjon, inntrykket deres av boligens tilstand, opplevd forståelse og tillit til egen innsikt. I tillegg undersøkes opplevd brukbarhet og nytteverdi av den utviklede AR-applikasjonen for å få en indikasjon på applikasjonens teknologiaksept blant boliginteressenter. Applikasjonen ble utviklet med menneskesentrert design tilnærming hvor både boliginteressenter, eiendomsmeglere og byggesakskyndige er blitt intervjuet for å spesifisere brukskonteksten. Prototypen av AR-applikasjonen er testet i en boligsimulatorleilighet på Universitet i Agder, campus Grimstad. Det ble utført brukbarhetevaluering og empirisk studie med 36 deltakere, hvor 13 av testdeltakerne benyttet AR-applikasjonen. De resterende deltakerne var fordelt på to kontrollgrupper og benyttet tradisjonell tilstandsrapport som PDF på mobil. Resultatet mellom de forskjellige testgruppene er sammenlignet og funnene viser at AR-applikasjonen fungerer som et brukbart verktøy som kan hjelp personer på visning. AR-applikasjonen scorer høyt på brukervennlighet og fremstår som enkel å bruke og lære, spesielt for de yngre brukergruppene under 40 år. AR-applikasjonen fungerer bedre i en simulert visningssituasjon sammenlignet med å bruke PDF-tilstandsrapporten på mobil. AR-applikasjonen oppleves som et nyttig supplement og en erstatter for tilstandsrapporten på papir i en simulert visningssituasjon, for de som er mer kjent med boligkjøpsprosessen. AR-applikasjonen har tilleggsfunksjoner som gjør den ekstra nyttig, men den er ikke mer tidseffektiv enn tilstandsrapporten på PDF. AR-applikasjonen oppleves som en nyttig støtte og hjelp i en simulert visningssituasjon for de som ikke har mye erfaringer med boligkjøpsprosessen fra før. AR-applikasjonen viser tendenser til å ha god effekt på brukernes evne til å huske informasjon. Resultatene viser at AR-applikasjonen bidrar til at brukerne husker mer byggeteknisk informasjon sammenlignet med de som leste tilstandsrapporten på mobil, og de som leste tilstandsrapporten hjemme. AR-applikasjonen øker også engasjementet og motiverer brukerne til å lese om alle avvikene og undersøke leilighetens avvik grundig. AR-applikasjonen bidrar til at brukerne opplever at de forstår den byggetekniske informasjonen godt. Sammenlignet med tilstandsrapporten på PDF viser resultatene at AR-applikasjonen ikke har vesentlig bedre effekt på brukernes opplevde forståelse, men i gjennomsnitt har AR-applikasjonen likevel bedre resultater for brukernes opplevde forståelse. AR-applikasjonen kan bidra til at brukerne får et dårligere inntrykk av boligens tillstand. De som brukte AR-applikasjonen vurderte at det måtte mere utbedring og et høyere kostnadsestimat til for å utbedre leiligheten innen de neste 5 årene, sammenlignet med de som benyttet tilstandsrapporten på PDF. Det er liten forskjell mellom AR-applikasjonens og PDF-tilstandsrapportens effekt på brukernes opplevde trygghet og tillit til egen innsikt etter den simulerte visningen. Resultatene tyder derfor på at AR-applikasjonen ikke gjør at brukerne stoler mindre på at de har fått all informasjonen de trenger for å føle seg trygge eller opplever at de er tryggere på egen innsikt og kunnskap, sammenlignet med de som leste tilstandsrapporten i sin helhet. Ut ifra funnene i brukbarhetstesten er det utformet to retningslinjer for utforming av AR-opplevelser ved bruk av situert visualisering. Nummer 1: unngå å plassere AR-innhold for nært brukeren eller langs hovedpassasjen (der brukerne beveger seg mest) til brukerne. Nummer 2: generell informasjon og navigasjonskart, som ikke har en klar fysisk referent, burde gjøres tilgjengelig i brukergrensesnittet på skjermen slik at det er mulig å finne uavhengig av hvor man befinner seg i miljøet. Det ble også gjort funn som er mer spesifikke for denne AR-boligvisningsapplikasjonen. Nummer 1: brukergrensesnittet eller det som kan sies å være hovedmenyen i AR-applikasjonen burde være tilgjengelig når brukerne har oppe vinduene med informasjon om avvikene. Nummer 2: TG-merkene på informasjonsplanene burde være interaktiv og kunne brukes til å få opp mere informasjon om avviket eller delen av boligen de refererer til. Til slutt viser også resultatene fra brukertesten at det nye TG-systemet fort kan misforstås uavhengig av om det brukes i en tilstandsrapport eller i AR-applikasjonen. Det burde være et tydeligere skille mellom TG2 lyseoransje og TG2 mørkeoransje for å gjøre det enda enklere for boligkjøperne og vurdere avvik. | |
