| dc.description.abstract | I de senere år har nettselskapene blitt presset til mer effektiv drift av nettet. Dette medfører at det stilles strengere krav til systematiske metoder og gode analyser for investering, drift og vedlikehold. Denne rapporten ser på mulighetene for å utvikle verktøy og metoder for å skaffe et bedre beslutnings-grunnlag ved fornyelsesvurdering av høyspente luftlinjer i distribusjonsnettet hos Agder Energi Nett.
Forskerspørsmålet undersøker om det er hensiktsmessig å benytte risikobaserte metoder og kost-nytte-analyser for å forbedre vedlikeholdsplanlegging, samt videreutvikle fornyelses-vurderingsprosessen, som et ledd i Agder Energi Netts strategiske mål om høy tilgjengelighet og utvidet levetid på nettanleggene.
Det ble valgt å benytte konstruktiv forskningsdesign som metodisk fremgangsmåte. Det finnes allerede et forslag til fornyelsesvurderingsprosess i Agder Energi Nett. Konstruksjonen i denne oppgaven er derfor å anse som en videreutvikling av eksisterende løsninger.
Oppgavens funn kan oppsummeres slik:
1) Det ble utarbeidet deskriptiv statistikk som gir en oversikt over eksiterende anlegg med geografisk beliggenhet, aldersfordeling, materialfordeling og svikterfaring, basert på tallmateriale fra Agder Energi Nett. Denne statistikken gir en god oversikt over situasjonen man befinner seg i, og kan benyttes som en del av beslutningsgrunnlaget i forbindelse med fornyelsesvurdering. Statistikken viser en investeringsbølge med spredning rundt 80-tallet. Dette betyr at en stor del av anleggene vil nå sin forventede tekniske levetid om noen ti-år. Dette er med på å øke behovet for gode vedlikeholdsmetoder.
2) Sviktintensiteten for tilfeldige feil er konstant, mens sviktintensitet for slitasjefeil vil være økende når enheten nærmer seg teknisk levetid. Slitasjefeil er dermed mulig å forutsi. En konsekvens av dette er at man kan kvitte seg med lagerbeholdning for slitasjefeil da materiell kan bestilles opp og enheten kan skiftes ut preventivt. På den annen side kan man beregne optimal lagerstørrelse for beredskap mot tilfeldige feil. Det viste seg at lagerberegningen ga usannsynlige lave lagerverdier, blant annet ble det anbefalt at beredskapslageret skulle inneholde 8 kilometer line, 1 stolpe, 2isolatorer og ingen traverser. Dette er sannsynligvis fordi de «tilfeldige» feilene delvis er en funksjon av stormvær, og at det er nødvendig at Agder Energi Nett har en høy grad av beredskap for raskt å kunne gjenopprette strømforsyningen. Beredskap er også forskriftsregulert av Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB). Vi vil derfor ikke anbefale å benytte metoden i denne oppgaven for å beregne optimalt beredskapslager.
3) RCM-metoden vil være et nyttig verktøy for bestemmelse av vedlikeholdspraksis. Dette er et nytt konsept for Agder Energi Nett. Vedlikeholdsmenyen i RCM-prosessen gjør det mulig å skreddersy vedlikehold til det enkelte anlegg, basert på hvilke feilmekanismer og risikokonsekvenser som kan inntreffe. Systematisk gjennomgang av menyen sørger for at alle aktuelle vedlikeholdsalternativer vil bli vurdert, og at eventuelle fornyelsesbeslutninger begrunnes godt. Dette kan være et viktig verktøy for å oppnå målene i forretningsplanen om å forlenge levetiden på nettanleggene, og for å unngå kostnader til unødvendig vedlikehold.
iii
4) Ved å benytte stokastiske levetidsmodeller for aktuelle komponenter har det vist seg mulig å angi sannsynligheter for svikt i løpet av et tidsintervall. Dette blir benyttet i kost-nytte-analysen for å undersøke effekten av ulike alternativer. Det ble også utarbeidet et tilstandskaraktersystem som gjør det mulig å beregne feilingssannsynligheter basert på alder og tilstand, slik at den forventede restlevetiden for de aktuelle komponentene kan oppdateres. Dette er svært nyttig da komponenter kan slites ulikt avhengig av plassering og belastning. En oppdatering av levetidsmodellen til en komponent gjør derfor at vi kan skille komponenten fra den opprinnelige modellen ved å forlenge eller forkorte forventet levetid ut fra historisk slitasje. En del av et preventivt vedlikeholdsprogram er å kunne forutsi når en enhet vil feile for å kunne optimalisere utskiftningstidspunktet. Modellene angir sannsynlighet for feiling i løpet av et tidsintervall, og man kan dermed angi en grense for når enheten bør skiftes ut. Fra et nåverdiperspektiv er det også nyttig å utsette feil, da feilkostnadene vil ha lavere verdi lengre inn i fremtiden.
5) Det ble vist at kost-nytte-analysen ga realistiske resultater. Blant annet ga den utviklede kalkylen en klar indikasjon på lønnsomhet av både tiltak – sannsynlighet for negativ nåverdi på ca. 20 % – og fornyelse – neglisjerbar sannsynlighet for negativ nåverdi – på linje Skråstadvarden. Internrentemetoden ga avkastning med forventningsverdi på henholdsvis 38 % og 18 %. Tiltak ga dermed høyere forventet avkastning, men standardavviket var høyere enn for fornyelse. Kalkylen reagerer som forventet på ulike parametere, og vi antar derfor at den er velegnet til investeringsanalyse. Da kalkylen inkluderer stokastiske variabler er det viktig at det kjøres simuleringer. Dette må foretas for å generere en sannsynlighetsfordeling som representerer usikkerheten i alternativet.
Rapporten har dannet et rammeverk og en prototype for fornyelsesvurdering av høyspente luftlinjer i distribusjonsnettet. Det har blitt supplert med risiko- og vedlikeholdsmetoder som er relevante for å stimulere riktig vedlikeholdsplanlegging. Det ble vist at de risikobaserte metodene som benyttes i offshorebransjen er overførbare til nettbransjen, og at disse vil kunne være effektive ved riktig bruk. Like problemstillinger og oppgaver øker sannsynligheten for at metodene i denne oppgaven kan overføres til resten av nettbransjen i Norge. | nb_NO |
