| dc.description.abstract | Barnehageloven (Kunnskapsdepartementet, 2021) og Rammeplan for barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2017a) legger opp til at barnehagene skal ha et godt foreldresamarbeid slik at foreldre får medvirke i forhold til utforming og innhold i barnehagen. Samarbeidet skal ha barna og deres beste i fokus, og samarbeidet skal foregå i nær forståelse med barnas hjem. Denne masteroppgaven har som mål å belyse hvordan minoritetsforeldrene opplever samarbeidet med barnehagen og muligheten til å medvirke og ha innflytelse gjennom samarbeid. Den tar også opp hvordan noen barnehager i Kristiansand legger opp til medvirkning og innflytelse gjennom samarbeid med minoritetsforeldre.
Gjennom teori presenteres noe av bakgrunnen for foreldremedvirkning og foreldresamarbeid. Som rammeverk for teoretiske perspektiv er Larsen og Slåttens helhetlige modell for barnehagen som organisasjon brukt, både for å forstå barnehagen som kontekst for foreldresamarbeid, men også for å sikre bredde i teoretiske perspektiv.
Det empiriske materialet tar utgangspunkt i semistrukturerte forskningsintervju med minoritetsforeldre fra fire ulike barnehager og styrere fra fire andre barnehager. I analysen pekte det seg ut flere funn som både minoritetsforeldre og styrere opplevde at hadde betydning for foreldresamarbeidet.
Funnene som tas opp og drøftes er: Forventninger fra barnehagen, uformell og formell kontakt, bruk av digitale verktøy, kjennskap til barnehageloven og retten til et trygt og godt barnehagemiljø, kulturmangfold, verdier i praksis, kommunikasjonsutfordringer, flerspråklige ansatte som brobyggere og bidrag fra foreldre. | |
