| dc.description.abstract | Kommunene på Agder utgjør samlet en region som har levekårsutfordringer. Grunnskolen er en tjeneste alle kommunene leverer og den er viktig for å bidra til å sikre at den enkelte får mulighet til å lære og mestre, til utvikle seg og sitt potensiale, slik at en står rustet til å møte framtiden og være en aktiv borger og samfunnsdeltaker.
Kommuner har som oppgave å levere et bærekraftig og godt tjenestetilbud. Å lage årlig tilstandsrapport for grunnskolen i kommunen er lovpålagt, med krav til hva en slik tilstandsrapport skal inneholde og til at den skal drøftes av skoleeier. Det er også en sammenheng mellom kvaliteten i en kommunal tjeneste, som grunnskolen, og hvordan kommunestyret gir styringssignaler om hvordan denne tjenesten skal driftes og utvikles.
Problemstillingen min er som følger:
Hvordan brukes den årlige tilstandsrapporten som ledd i kvalitetsutviklingsarbeidet i kommunene på Agder?
Undersøkelsen av hvordan tilstandsrapportene blir brukt som ledd i kvalitetsutviklingsarbeidet i kommunen på Agder gjør jeg gjennom dokumentinnsamling og despriptiv analyse av behandlingen av tilstandsrapporter og politiske dokumenter fra alle kommunene på Agder. Tidsperioden er avgrenset fra 2009, når kravet om årlige tilstandsrapporter kom, til 2021. Noen kommuner har blitt sammenslått underveis i perioden, men jeg har gjort kartlegging av alle eksisterende kommuner hvert år, innenfor perioden.
Den deskriptive analyse av prosessen med behandlingen av de årlige tilstandsrapportene, har jeg gjort ved å samle inn følgende dokumenter:
• Årlige Tilstandsrapporter for grunnskolen og/eller kvalitetsmeldinger eller tilsvarende, som dekker kravet om årlig rapportering i Oppl. § 13-10.
• Saksframlegg av Tilstandsrapporten (eller tilsvarende dokument).
• Møtereferater/protokoller fra Kommunestyret som viser den politiske behandlingen av Tilstandsrapporten (eller tilsvarende dokument)
• Møtereferater/protokoller fra utvalg eller komitéer som inngår i den politiske behandlingen av Tilstandsrapporten (eller tilsvarende dokument)
Dette viser seg at nær 64 % av alle tilstandsrapportene som er bahandlet på Agder i perioden 2009 til 2021, plassere seg i kategori 1. Det betyr at de tas til orientering og at det er en viss mulighet for at prosessen stopper der. Det trenger ikke skje noe mer i ettertid, men jeg har ikke grunlag for å si at det ikke gjør det. Dermed skapes det ingen læringssløyfer og rapporten endrer som en ren administrativ rapportering.
Den tredje største kategorien er kategori 4, som kun er 3,42 % av tilstandsrapportene. Det er i hovedsak de største kommunene som har vedtaksoppfølginger som plasserer seg i denne kategorien. Her skapes det grunnlag for å kunne få til både enkeltkrets eller dobbelkretslæring, om det følges opp av kommunen. | |