Trygge rammer eller kvelende bur : En studie av handlekraften til mellomledere innen oppvekstsektoren i Kristiansand kommune.
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3014455Utgivelsesdato
2022Metadata
Vis full innførselSamlinger
Beskrivelse
Full text not available
Sammendrag
Denne oppgaven er en utforskende undersøkelse av variasjon i handlekraften til mellomlederne innen oppvekstsektoren i Kristiansand kommune. Handlekraft defineres som om mellomledere opplever sitt formelle handlingsrom som adekvat, dvs. som tilstrekkelig i forhold til oppgavene og arbeidssituasjonen som den enkelte mellomlederen står overfor. Med "adekvat" menes deres mulighet til å påvirke sentrale elementer i arbeidsprosessene i avdelingen, knyttet til personale, økonomiske disposisjoner og intern organisering. Det er lite brukt som vitenskapelig begrep, og derfor er det verdifullt å undersøke hvilke faktorer som kan påvirke det. Oppgaven vil derfor svare på følgende problemstilling:
I hvilken grad opplever mellomledere innen oppvekstsektoren i Kristiansand kommune at de har handlekraft, og hva kan forklare eventuelle forskjeller i opplevd handlekraft blant mellomledere?
Oppgaven baserer seg på den nasjonale mellomlederstudien til Baldersheim, Haug, Hye & Øgård (2021), hvor de lanserer handlekraftsbegrepet i den formen som er presentert over. Siden begrepet er lite forsket på er det tynt teoretisk grunnlag for oppgaven. Derfor blir utvalget av variabler som benyttes i analysen forankret i individuell, strukturell, og kulturell-institusjonell teori for ledelse. Analysen bygger på surveydata fra enhetsledere av barnehager og grunnskoler i Kristiansand kommune, hvor utvalget tilsvarer ca 60 % av denne populasjonen. For å forklare variasjonen i opplevd handlekraft blir datamaterialet analysert kvantitativt gjennom OLS-regresjon. Det gjennomføres to analyser, én med 13 og én med 9 uavhengige variabler.
Variasjon i opplevd handlekraft blant mellomlederne innen oppvekstsektoren i Kristiansand kommune kan i hovedsak forklares gjennom i hvor stor grad de opplever å bli delegert fullmakter på forskjellige felt. Det er andre faktorer – både strukturelle, individuelle og kulturell-institusjonelle – som har en signifikant påvirkningskraft på handlekraft, men for samtlige av dem er effekten svak. Hvis det er ønskelig å øke handlekraften til denne gruppen må fokuset ligge på å tilpasse fullmaktene disse mellomlederne har til å lede sin enhet.