«Vi gjorde hverandre gode, men det dabbet av og stoppet opp»: Vernepleierstudenters erfaringer med loggskriving og gruppeveiledning

Abstract

Artikkelens hensikt er å belyse problemstillingen Hvilke erfaringer har studenter med loggskriving, gruppeveiledning og kombinasjonen av disse i praksisstudier i vernepleierutdanningen?Erfaringer med bruk av logger og gruppeveiledning i vernepleierutdanningens praksisstudier har ikke vært beskrevet i tidligere studier. To fokusgruppeintervjuer med studenter i sjette semester utgjør datamaterialet.Funnene viser at deltagerne husker godt hvordan loggskriving og gruppeveiledning ble brukt i førsteårs praksisperiode. Erindringene preges av at aktivitetene hver for seg og i kombinasjon varlæringsfremmende: Loggskrivingen styrker bevisstheten rundt praksiserfaringer. Gruppeveiledningen stimulerer refleksjonen knyttet til egne og medstudenters logginnhold, og fremmer kollegialanerkjennelse studentene imellom. Kombinasjonen loggskriving-gruppeveiledning med fastmøtestruktur og tydelige rammer bidrar over tid til forutsigbarhet og trygghet. Studentene erfarte lite kontinuitet i opplegget med loggskriving og gruppeveiledning i de to etterfølgende praksisperiodene, og de etterlyser mer gjenbruk av opplegget fra første praksisperiode. Ønsket om kontinuitet er et viktig innspill til faglærere i vernepleierutdanningen. Artikkelen diskuterer likevel hvorvidt full kontinuitet i metodebruk er didaktisk klokt.