| dc.description.abstract | Bakgrunn: Livsmestringsbegrepet ble presentert for første gang i offentlige dokumenter av Ludvigsen-utvalget i NOU 2015:8 fremtidens skole (NOU 2015:8, s.49). Livsmestring ble først tatt i bruk i skolesammenheng, nærmere bestemt i stortingsmeldingen som gikk ut på en fornyelse av kunnskapsløftet (St.Meld. 28. 2015-2016). Kunnskapsdepartementets rammeplan (2017) for barnehagens innhold og oppgaver ble revidert i 2017, og livsmestring kom inn som et nytt begrep i barnehagen.
Formål og problemstilling: Formålet med denne studien har vært å undersøke hva slags refleksjoner, erfaringer og tanker barnehagelærere har overfor temaet livsmestring i barns lek i natur. Som nyutdannet barnehagelærer i 2020, ønsket jeg å få en bredere forståelse av hvordan man som barnehagelærer kan bli mer bevisst på bruken av livsmestring i barns lek i natur. I denne studien ble følgende problemstilling besvart: «Hvordan kan barns lek i natur bidra til barns livsmestring?»
Metode: Studien er forankret i en kvalitativ forskningstilnærming innenfor et hermeneutisk vitenskapssyn. Det er gjennomført 5 semistrukturerte intervjuer med barnehagelærere fra 5 forskjellige barnehager i Norge. I forkant av disse ble det gjennomført to prøveintervju. Datamaterialet ble transkribert og analysert etter Postholm & Jacobsen`s konstant komparativ metode med åpen, aksial og selektiv koding. Utfra dette ble det utarbeidet to hovedkategorier: livsmestring og barns lek i natur.
Funn: Noen sentrale funn viser at barnehagelærerne opplevde arbeidet med livsmestring som utfordrende og nytt, samt spennende. De uttrykker at barns lek i natur kan bidra i forhold til barns livsmestring. Noen hovedfunn fra studien viser at barns utendørs lek handler om å gi barn mulighet for trivsel, kroppslighet, trygghet og sosial kompetanse. Disse faktorene mener de er viktige i barns lek, og de kan ifølge informantene være med og bidra til livsmestring.
Konklusjon: Min konklusjon er at det er til dels manglende informasjon mellom formuleringen av livsmestringsbegrepet i rammeplanen, med hensyn til hvordan lek ute i natur er inkludert som en del av barnehagens innhold og oppgaver. Denne studien viser at det er behov for mer forskning og faglig kunnskap som barnehagelærerne kan støtte seg til i arbeidet med livsmestring og barns lek i natur. Jeg mener det etter hvert vil være behov for å evaluere dagens rammeplan for barnehagen hvor livsmestringsbegrepet spesifiseres og utdypes mer.
Nøkkelord: Trivsel (Well-being), selvfølelse, medvirkning, kroppslighet, sosial kompetanse, trygghet, frihetsfølelse, kreativitet og fantasi. | |