Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKløcker, Helene
dc.date.accessioned2015-09-15T11:57:21Z
dc.date.available2015-09-15T11:57:21Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/300037
dc.descriptionMasteroppgave ledelse- Universitetet i Agder, 2015nb_NO
dc.description.abstractI 2006 startet tilsyn i opplæringssektoren. I perioden 2010 – 2013 utførte Fylkesmannen i Aust - Agder felles nasjonalt tilsyn (FNT) på kap 9a, Elevenes psykososiale miljø i opplæringsloven, i åtte kommuner. Kapittel 9a kom i 2003 inn i opplæringsloven. Her kan vi lese at alle elever i grunnskolen og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det fulgte mange plikter for skoleeiere og omfattende rettigheter for elevene da dette kapittelet kom inn i opplæringsloven. Forskningen baseres seg på undersøkelser i åtte kommuner. Det ble gjennomført 15 intervjuer, fordelt på skolefaglige ansvarlige og rektorer. Alle informanter representerer kommunene som hadde tilsyn på kap 9a i overnevnte periode. Formålet med masteren er å søke svar på i hvilken grad rektorer og skoleeiere følger opp påleggene gitt etter til på kap 9a i opplæringsloven. Jeg ønsket ved hjelp av tre hypoteser å finne ut av hva som eventuelt kunne forklare en manglende oppfølging fra skoleeiers side. Til sist tok jeg for meg hvordan informantene mente man kunne klare å få kommunen som skoleeier til å bruke tilsyn mer aktivt i fremtiden. Hovedtrekkene i funnene er at rektorene følger opp påleggene etter tilsyn. Tendensen er at de ser på tilsyn som god opplæring i lovverket. De opplever det positivt å få vurdert av Fylkesmannen, om skolens regeletterlevelse og utøvd praksis, er i tråd med lovverket eller må forbedres. Ingen av informantenes svar bekrefter min hypotese om de i liten grad følger opp tilsynene fordi de er underlagt et strengt hierarkisk system, der lovverket er for vanskelig og tilsyn for regelorientert. Det kommer heller ikke frem fra noen av informantene at de mente at tilsyn er uegnet som virkemiddel for å nå målet om nulltoleranse for mobbing og krenkelser i skolen. Hypotesen, i et kulturelt perspektiv, var at det var for dårlig kommunikasjon mellom administrasjonen og skoleeiere i kommunene og at dette kunne føre til manglende oppfølging og spredning av tilsynet fra skoleeiers side. Konklusjonen er at mangelfull kommunikasjon mellom de to nivåene, administrasjonen og skoleeier, kan føre til manglende oppfølging av tilsyn og dets hensikt. Til sist i oppgaven oppsummeres informantenes svar på som skal til for å bruke tilsyn mer i fremtiden.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversitetet i Agder ; University of Agdernb_NO
dc.subject.classificationORG 917
dc.title«Sett, hørt og forstått» Tilsyn – et virkemiddel for å oppfylle alle elevenes rett til et trygt psykososialt miljø.nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240::Public and private administration: 242nb_NO
dc.source.pagenumber110 s.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel