| dc.description.abstract | I mitt virke som pianolærer har jeg undervist en rekke voksne pianoelever, og har med bakgrunn i erfaringer fra disse undervisningssituasjonene hatt et ønske om å undersøke hvordan prosessen til voksne nybegynnere er. Den tradisjonelle undervisningen i kulturskole er rettet og mot barn og unge, og majoriteten av både pensum og didaktisk fremgangsmåte er rettet mot denne målgruppen.
Denne oppgaven retter seg mot å finne en realistisk progresjon for voksne nybegynnere som vil lære å spille piano, samtidig som jeg har sett på hva som skiller dem fra barn og unge. I tillegg har jeg undersøkt hvordan jeg best kan lage et pensum spisset mot voksne og hvilken metodisk tilnærming som kan være mest hensiktsmessig.
Over en periode på ti uker har jeg undervist åtte voksne nybegynnere, og med video, logger, og feltnotater dokumentert deres prosess og resultat. Strukturen for prosjektet er forankret i et felteksperiment, men hver enkelt elev blir behandlet som en egen kasusstudie.
Jeg har lagd en dokumentasjonsvideo for hver elev, og i tillegg har jeg med en abduktiv analyse drøftet en rekke funn på bakgrunn av teorier som andragogikk, stilassbygging, og transformativ pedagogikk. Disse funnene kulminerer i noen konkrete råd og hensyn som jeg mener voksne nybegynnere bør reflektere over når de skal lære seg å spille piano.
Deltagerne i prosjektet ble positivt overrasket over egen progresjon, til tross for at jeg observerte noen sentrale utfordringer særlig relatert til psykomotoriske egenskaper, inkorporering av ny kunnskap, og evne til musikalsk formidling. Gjennomgangen av selektering av pensum, og didaktisk fremgangsmåte, kan være særlig interessant for andre pianolærere som skal undervise voksne pianoelever. | |
