Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorRobertsen, Camilla Hamre-Eriksen
dc.date.accessioned2015-09-15T11:42:26Z
dc.date.available2015-09-15T11:42:26Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/300016
dc.descriptionMasteroppgave ledelse- Universitetet i Agder, 2015nb_NO
dc.description.abstractRekrutteringsutfordringer, sammensatte og komplekse sykdomsbilder, fragmenterte tjenester og lite fokus på forebygging, er årsaker til at man i Norge har blitt introdusert for en ny arbeidsmetode kalt hverdagsrehabilitering. Hverdagsrehabilitering ønsker å sette fokus på forebygging og rehabilitering. Ved at brukeren selv setter mål om det er som er viktig for han. Målet med tjenesten er at brukeren skal få leve lengst mulig i eget liv. I tillegg ønsker man å utsette høyere omsorgsnivå, øke medarbeidertilfredshet og oppnå økt kostnadseffektivitet. Svært mange av landets kommuner har satt i gang prosjekter for å finne ut hvordan de best mulig kan organisere hverdagsrehabilitering. Kristiansand kommune er en av dem, med prosjektstart år 2013. Det settes et mye større fokus på tverrfaglig samarbeid og integrering av forebyggende holdninger inn i helsetjenestene. Gjennom denne oppgaven har jeg brukt kvantitativ og kvalitativ metode for å undersøke min problemstilling: Implementering av hverdagsrehabilitering i Kristiansand kommune – Hvordan har Kristiansand kommune organisert hverdagsrehabilitering og hvordan har kommunen lykkes med å integrere rehabilitering i hjemmesykepleien? Med denne problemstillingen har jeg undersøkt ansatte og ledere i fire soner som har startet opp med tjenesten. Metodene som er benyttet i dette studiet er et spørreskjema som ble sendt ut til ansatte i hjemmesykepleien. Etter dette ble sonelederne i de utvalgte sonene samlet til et gruppeintervju for å få respons på funnene fra undersøkelsen. Data viser at utvalget er godt fornøyd med hverdagsrehabilitering, men møter en del utfordringer som må jobbes med videre. Utfordringene som kommer frem gjennom spørreundersøkelsen er knyttet til tidspress, tverrfaglig samarbeid og oppfølging av brukeren. Respondentene peker på at de ikke har tilstrekkelig tid til å utføre planlagte oppgaver. Enkelte respondenter går også så langt at de svarer at de kunne tenke seg å gå bort fra hverdagsrehabilitering igjen. Lederne peker på at kultur er langt på vei en faktor som er medvirkende til disse utfordringene. Og at dette gir variasjoner for hvordan rehabilitering er integrert i de forskjellige sonene. Informantene ser at ansatte får en mer forebyggende holdning i tjenesten til de andre brukerne av hjemmetjenesten. Sonelederne opplever at det er ulikheter i sonene når det kommer til det tverrfaglige samarbeidet med motorteamet. Det kan virke som at dette er avhengig av hvordan teamet er satt sammen av ulike yrkesgrupper og hvor de er lokalisert. På bakgrunn av disse 4 utfordringene, kan man si at Kristiansand kommune har dannet et godt grunnlag for at hverdagsrehabilitering skal bli en integrert del av hjemmesykepleien. Men det er likevel et stykke igjen før man kan si at kommunen har lykkes. Det kan synes som endring av kultur og holdninger mot et mer forebyggende fokus og etablering av godt tverrfaglig samarbeid, er kommunens største utfordringer i arbeidet med å integrere rehabilitering i hjemmesykepleien.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversitetet i Agder ; University of Agdernb_NO
dc.subject.classificationORG 917
dc.titleImplementering av hverdagsrehabilitering i Kristiansand kommune – Hvordan har Kristiansand kommune organisert hverdagsrehabilitering og hvordan har kommunen lykkes med å integrere rehabilitering i hjemmesykepleien?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240::Public and private administration: 242nb_NO
dc.source.pagenumber70 s.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel