Skolen som lærende organisasjon Hvordan bruker skolen sine kartleggingsresultater i arbeidet med å utvikle en lærende organisasjon?

Abstract

Denne studien handler om hvordan skolen bruker sine kartleggingsresultater. Gjennom å se på skolen som lærende organisasjon, er skoleledere intervjuet i forhold til deres rutiner, systemer og oppfølging i arbeidet med kartleggingsresultater. Vi er i en tid hvor det stadig snakkes om mer kartlegging og testing i skolen, så også i Kristiansand. Hvordan kan vi sikre oss at den kartleggingen vi allerede har blir brukt til mer enn bare rangering? Kan vi som skole lære av de kartleggingene som gjøres, og i så fall hvordan? Skolen står overfor store forventninger og krav i forhold til å framstå som en lærende organisasjon. Det stilles høye krav til skoleledere både fra myndigheter, skoleleiere, lærere, foreldre og elever. Alle elever har rett på å bli kartlagt for å avdekke om du trenger ekstra hjelp og oppfølging. Læreren og skolen får samtidig et bedre grunnlag for tilpasset undervisning, som skal skje i et inkluderende og sosialt felleskap. Hensikten med denne studien er å få mer kunnskap om rektorers erfaringer og forståelse av hva som må til i utøvelsen av ledelse for å nyttiggjøre seg av kartleggingsresultater slik at skolen når sine målsettinger. Problemstilling Vi har tatt utgangspunkt i teorier om kunnskap og lærende organisasjoner, og formet problemstilling og tre spørsmål knyttet til skolers bruk av kartleggingsresultater. Problemstillingen er: Skolen som lærende organisasjon – Hvordan bruker skolen sine kartleggingsresultater i arbeidet med å utvikle en lærende organisasjon? Vi utarbeidet tre forskningsspørsmål som vil være med på å svare på problemstillingen: 1. Er det store variasjoner mellom skoler i arbeidet med kartleggingsresultater? 2. Hva kan forklare variasjonen mellom skolene i arbeidet med kartleggingsresultater? 3. Hva er faktorene som gjør at noen lykkes i dette arbeidet? Teori Vår teoretiske ramme tar utgangspunkt i begrepsavklaring og avgrensing av kartleggingsprøver og kartleggingsresultater. Deretter beskriver vi kort de strategier som ligger forankret på kommunenivå rundt utviklingsarbeid og bruken av kartleggingsresultatene. Til slutt vil vi beskrive aktuell ledelsesteori som har hatt stor internasjonal oppmerksomhet iv samt noen teorier som har vært grunnleggende i forståelsen av begrepet en lærende organisasjon. Metode Den metodiske tilnærmingen i studien er av kvalitativ art. Det er ledelsens erfaringer, forståelser og deres meninger vi er opptatt av i problemstilling og i våre tre forskningsspørsmål. Med dette som bakgrunn har vi valgt åpent intervju med skoleledere, basert på ryktemetoden. Dette gir oss direkte informasjon om hva skoleledere gjør og hvordan de legger opp arbeidet sitt. Videre har vi valgt å benytte meningsfortetting i analysearbeidet. Resultater Hovedfunnene våre er at arbeidet med kartleggingsresultater og hvordan en lykkes i dette, handler om to ting; kultur og ledelse. Vi fikk bekreftet fire av våre hypoteser, og fant følgende faktorer som kan være med på bedre arbeidet med kartleggingsresultater: 1. Det må stilles krav og forventninger på alle nivå i skolen om å bruke kartleggingsresultater til læring. 2. Det må jobbes systematisk på alle nivå i skolen i arbeidet med kartlegging. 3. Det må jobbes kollektivt i arbeidet med kartleggingsresultater. 4. Det må settes av tid til arbeid med kartleggingsresultater fra skoleledelsen.