Matlaging for bedre helse

Abstract

Det har vært en økende utvikling i overvekt og fedme de siste 40 årene. Årsakene er flere, der blant annet gener, arvelige disposisjoner, sosioøkonomisk status (SØS), miljø og individenes valg og levevaner er av betydning for den økende utviklingen. I denne oppgaven presenteres resultater fra to datasett, en intervensjonsstudie og en tverrsnittstudie. Hensikten med studiene som presenteres i denne oppgaven er 1) å undersøke om opplæring i enkel matlaging fra bunnen påvirker vekt, midjemål og KMI og 2) om det er en sammenheng mellom andel normalvektige og hvor ofte de baker brød, lager middag fra bunnen av og kutter grønnsaker. For å få svar på problemstilling 1) «Hvilken effekt har et matlagingskurs på individets vekt, midjemål og KMI?» er det utført en intervensjonsstudie. For å få svar på problemstilling 2) «Er det en sammenheng mellom andel normalvektige og hvor ofte de baker brød, lager middag fra bunnen av og kutter grønnsaker?» er data fra tverrsnittstudien Healthy and Sustainable Lifestyle (HSL)/barns matmot benyttet. Resultatene fra intervensjonsstudien viser ingen signifikant endring i deltakernes vekt, midjemål og KMI før og etter intervensjonen. For tverrsnittstudien viser resultatene at en større andel normalvektige sammenlignet med andel overvektige/fete baker brød, lager middag fra bunnen av og kutter opp grønnsaker. Det er kun signifikant sammenheng mellom andel normalvektige og grønnsakskutting, der det er en større andel normalvektige som oftere kutter grønnsaker sammenlignet med andel overvektige/fete (p=0,012). Videre forskning bør ha fokus på effekten av matlagingskurs ved både kvantitativ og kvalitativ forskning, og over lengre tid da det ikke viser effekt av matlagingskurs på vekt, midjemål og KMI etter tre til fire uker.