Ledelse i en kunnskapsorganisasjon En kvalitativ studie av ledelsestilnærming blant instituttledere overfor de fagansatte ved UiA
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/299708Utgivelsesdato
2015Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Ledelse er et ettertraktet sosialt fenomen som det produseres utallige tekster om. Denne
oppgaven er et lite drypp i en slik sammenheng.
Ledelse av kunnskapsarbeidere har fått økende oppmerksomhet de senere årene med en stadig
bedre utdannet befolkning. Den økende andelen arbeidstakere som kan karakteriseres som
kunnskapsarbeidere forstås å være den viktigste drivfaktoren for fremtidig ledelse. Hvilke
tilnærmingsformer ledelse bør anta for å være en ressurs overfor organisasjoner og
menneskene som arbeidere i organisasjonene, er således et sentralt anliggende. Med
utgangspunkt i ledelse av kunnskapsarbeidere går denne oppgaven etter den beste kremen og
fram til tuppen av spydet, og ser på hvordan ledelse utøves av instituttledere overfor
fagansatte ved universitetet.
Det gjøres bruk av et kvalitativt forskningsdesign med vekt på seks individuelle
dybdeintervjuer. Problemstillingen er eksplorerende og søker å forstå hvilke ledelsespraksiser
som er sentrale, og hva som oppfattes som den viktigste ledelsespraksisen.
Frihet og autonomi danner en sentral kontekst for ledelsespraksisene i
kunnskapsorganisasjonen. I en slik kontekst vektlegges tilgjengelighet som en særskilt
lederverdi med tilhørende karakteristikker som å se egne medarbeidere og deres behov.
Ledelse ved universitetsinstituttene må også håndtere et mangfold av ulike forventninger til
ledelse. Som hovedretning står demokratisk ledelse med vekt på inkludering og deltakelse i
beslutninger sentralt. Ledelse er videre både noe som virker frastøtende og fristende, alt etter
hvilke fagansatte som man forholder seg til. Ledelse som situasjonstilpasning overfor ulike
medarbeidere blir en framtredende strategi ved hvordan man kombinerer de sentrale
ledelsesdimensjonene som oppgave- og medarbeiderorientering.
Samtidig står uformell ledelse og lateral innflytelse sentralt, der ansatte kan være flinke til å
lede seg selv og til å lede andre. Distribuerende prosesser ved instituttene blir således en
sentralt teoretisk perspektiv.
Beskrivelse
Masteroppgave offentlig politikk og ledelse- Universitetet i Agder, 2015