| dc.description.abstract | I denne oppgaven har jeg sett på om innføringen av samhandlingsreformen har resultert i behov for endringer i etablerte organisasjonskulturer og lederroller i Skien kommunes spesialiserte tjenester. Som grunnlag for mine konklusjoner bruker jeg funn fra spørreundersøkelse og fokusgruppeintervju.
Samhandlingsreformen er en omfattende retningsreform for helsetjenestene i Norge. Bakgrunnen for reformen er erkjennelsen av at koordineringen av behandlingen mellom ulike aktører i helsetjenesten ikke fungerte godt nok. Samhandlingen mellom kommuner og helseforetak er langt på vei avtalefestet, mens mange utfordringer knyttet til samhandling internt i kommunene ennå ikke er løst. Samhandlingsreformen stiller krav til raskere behandling og økt kommunalt ansvar for stadig sykere pasienter (Torjesen & Vabo, 2014). Økt fokus på kompetanseheving, kunnskapsoverføring, standardiseringer av behandlingsløp og gode samhandlingsevner er elementer som krever endring av etablerte enhetskulturer. I tillegg har kommunen opprettet nye tilbud som må implementeres i vårt totale hjelpeapparat. Et eksempel på dette er kommunenes plikt til å tilby døgnopphold for øyeblikkelig hjelp som trer i kraft fra 1.1.2016. Vår kommune etablerte dette tilbudet allerede høsten 2013 (Helsedirektoratet, 2014).
De funn jeg har gjort i intervju og spørreundersøkelse avdekker utfordringer forbundet med pasientoverføringer. Uavklarte forventninger til dokumentasjon, kunnskap og kjennskap til kompetansenivå utfordrer, av og til, et godt samarbeid. Ulike kulturer, arbeidsmetoder og tjenester er elementer som blir potensiell grobunn for konflikter mellom enhetene. Samtidig viser spørreundersøkelsen at det i all hovedsak foregår god samhandling mellom aktørene i de aller fleste tilfellene.
Lederutfordringene forbundet med samhandlingsreformen og arbeidet med de spesialiserte tjenestene dreier seg mye om endringsledelse, informasjon og prosessarbeid. Lederne beskriver utfordringer forbundet med det å gi informasjon til sine ansatte og det å få informasjon fra overordnede. Arbeidet med å finne en god strukturell løsning på de spesialiserte helsetjenestene i kommunen er viet en stor del av oppgaven. Enhetslederne har fokus på å finne gode løsninger i fellesskap noe som gir økt kulturforståelse samtidig som de arbeider mot felles mål om bedre samhandling. Det er ingen enkel øvelse å få alle til å ønske seg i samme retning, enten det dreier seg om personlige uenigheter, uenigheter mellom yrkesgrupper, eller uenigheter innad i samme yrkesgruppe fra ulike kulturer. I spørreundersøkelsen er det forsøkt å finne frem til hvilket pasientfokus organisasjonen har. Dette blir gjort ved blant annet å sammenligne det ulike fokus koordineringen av pleie -og behandlingsprosessen de ulike tjenestene har. Her vil spørsmål som avdekker avtalekultur, planlegging og kjennskap til øvrige deler av hjelpeapparatet og de ansattes engasjement vektes. Videre vil enhetenes evne til å kommunisere med pasienter og pårørende, samt samarbeid med andre deler av kommunen belyses. Ulik vekting på disse spørsmålene sier noe om hvordan deltakerne ser på sin egen rolle opp mot samarbeidsparter når det kommer til samhandling. Tilslutt vil undersøkelsen se på hvorvidt oppfølgingen av pleie -og behandlingsprosessen er ulik mellom enhetene. Her kan ulikheter som beskriver kulturforskjeller omkring fag, systematikk og dokumentasjon avdekkes. | nb_NO |
