Lærebokas dominerende posisjon i historieundervisningen - bare for elevenes skyld?
Journal article, Peer reviewed
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/273778Utgivelsesdato
2014Metadata
Vis full innførselSamlinger
Originalversjon
Justvik, N. M. (2014). Lærebokas dominerende posisjon i historieundervisningen - bare for elevenes skyld? . Acta Didactica Norge, 8, 1-20.Sammendrag
Denne artikkelen stiller spørsmål ved historielæreres holdninger og bruk av læreverket i forberedelsen av undervisningen og i selve undervisningen. Materialet som benyttes er intervjuer med sju historielærere i videregående skole. De sju intervjuene inngår i forfatterens prosjekt om historieverket i videregående skole på Agder, som også innbefatter en pilotundersøkelse om utvelgelsesprosesser og kriterier for valg av læreverk i tillegg til 25 intervjuer med elever i videregående skole om læreverket i historie. De sju historielærerne er tydelige på at læreboka styrer det meste av det som skjer i undervisningen, ikke fordi lærerne trenger boka, men fordi eleven har behov for denne. Svært mye av lærernes forberedelse for undervisningen og selve undervisningen kretser omkring spørsmålet: Hvordan presentere lærebokstoffet på en slik måte at elevene får med seg kunnskapen – “vite-at” – kunnskapen. Erik Lunds råd til lærere om ikke å bli læreboktreller, kan ved første øyekast se ut til å ha falt på steingrunn. Et slikt inntrykk må nyanseres; lærerne bruker ”drøssevis av tilleggsstoff”(informanten Carls uttrykk) som tilflyter elevene. Vektingen av ”vite-at-” og “vite-hvordan”-kunnskapen (metodekunnskapen) utgjør en utfordring siden vektleggingen av ”vite-at”-kunnskapen i undervisningen er overveldende. Lærernes kritikk av læreverkenes kildesamlinger er unison, de har alle sine egne tilfang av kilder som de snarere bruker – for lite, men med klare intensjoner om endring. Metodekunnskapens sterke vektlegging i K06 har heller ikke gått upåaktet hen hos lærerne. Et enkelt punkt er lærerne bevisste på å utnytte til større og mer engasjert elevaktivitet: ”presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og handlinger.” Dette kan vitne om at lærerne står for en praksisnær realisering av historiebevissthetsdidaktikken.
Beskrivelse
Published version of an article in the journal: Acta Didactica Norge. Also available from the publisher at: http://adno.no/index.php/adno/article/view/380/348 Open Access