Løsningsorienterte hjelpere : En kvantitativ undersøkelse om krisesentrene i Norges utvikling som organisasjoner

Abstract

Krisesentrene etablerte seg i Norge fra rundt 1980. De har hatt en utvikling fra frivillige organisasjoner med idealistiske og engasjerte kvinner som ville hjelpe kvinner, til nå å være et lovpålagt profesjonelt hjelpetilbud integrert i resten av hjelpeapparatet for voldsutsatte. Det har vært mange endringer, og dette har hatt en kostnad og konsekvens for de som har vært involvert i arbeidet. Hensikten med denne oppgaven har vært å finne svar på hvordan krisesentrene har utviklet seg som organisasjoner. Jeg har ønsket å se hvordan krisesentrene har utviklet seg med hensyn til organisasjonstype, lederbetingelser, målsetning og kultur. I tillegg har jeg ønsket å se på om det fremdeles er motstand motstrukturelle endringer på sentrene, og om det fremdeles er spenningsfelt mellom krisesentrene. Studien er gjennomført i kvantitativ undersøkelse og basert på deskriptiv analyse. Undesøkelsen er rettet mot ledere på krisesentrene. Oppgaven er basert på bred generisk organisasjons teori og tidligere forskning.