Kvalitetsorientert ledelse : En casestudie fra to distriktspsykiatriske sentre

Abstract

I Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019) vektlegges det at regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre spesialisthelsetjenesten for å møte framtidens behov. Planen sier også noe om at disse utfordringene ikke kan løses ved bare å tilføre merressurser. Det er nødvendig med endringer i organisering, kultur og ledelse (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015, s. 33). De ovennevnte føringene er videreført i de regionale strategiplanene, som igjen skal ligge til grunn for helseforetakenes kvalitetsstrategier og handlingsplaner. Et av satsningsområdene i den regionale strategiplanen er å utvikle kvalitetsorientert ledelse for å møte disse endringene. Med ovennevnte som bakgrunn, ble studiens problemstilling som følger: Hvordan kommer kvalitetsorientert ledelse til uttrykk i psykisk helsevern? Undersøkelsen er gjennomført som casestudie. Det ble brukt kvalitative semi-strukturerte intervjuer av 8 personer som representerer fenomenet. Funnene fremstiller min tolkning av 6 respondenters subjektive forestilling om sin virkelighet, og 2 informanters subjektive forestilling om ledernes arbeid og andre observasjoner. Den teoretiske tilnærmingen baserer seg hovedsakelig på prinsipper fra kvalitetsledelse, men har også med deler av ledelsesteoriene transaksjons- og transformasjonsledelse, sammen med en institusjonell teori og uttrekk av teori om organisasjonskultur. Empirien er analysert ved hjelp av dette sammensatte rammeverket. Gjennom analyser av det empiriske materialet har hensikten vært å få innblikk i hvordan kvalitetsorientert ledelse kommer til uttrykk, samt å se på hvordan man jobber med styringssystemene for kvalitetsforbedringer, spesielt i forhold til alvorlige uønskede hendelser. Det har også vært sett på hvordan de ansatte involveres og engasjeres i arbeidet med kvalitetsforbedringer. I begrepsavklaringen knyttet til kvalitetsorientert ledelse synes hovedtrekkene å være at kvalitetsorienterte ledere fungerer som kontakt til elementene. Elementene er fokus på styringssystem sammen med god ledelse som engasjerer de ansatte og fremmer en kultur for læring og forbedring. Samtidig ser ledere de ansatte som driverne for kvalitetsforbedringer, og bygger en samarbeidskultur med elementer fra transformasjonsledelse samt tilstreber hensyn til de forskjellige verdiene i lys av en institusjonelle teori. Studien har forsøkt å belyse hvordan styringsdata fra styringssystem brukes i kvalitetsforbedringsarbeidet, særlig i forhold til alvorlige uønskede hendelser. Funn indikerer at denne prosessen virker til å være gjennomført systematisk og etter hensikten frem til utføringsfasen. De siste fasene som beståravevaluering og oppfølging fremstår noe mer variert. Funn i undersøkelsen tyder på at det er behov for økt forbedringskompetanse samt integrere filosofien inn i organisasjonen som en systematisk tilnærming til kontinuerlig kvalitetsforbedring. Undersøkelsen antyder at lederne utøver elementer av transformasjonsledelse gjennom involvering, engasjering og støtte. I lys av den institusjonelle teorien sees de nye retningslinjene og lovendringene. Disse endringene har krav om mer målstyring og mer spesialistressurser. Funnene tyder på at transaksjonsledelse har en viss effekt i møte med effektivitetskravene. Til tross for noe effekt av transaksjonsledelse indikerer funn at de økte effektivitetskravene er utfordrende, og skaper bekymring rundt kvaliteten i helsetjenesten. Det fremkommer ikke klart i undersøkelsen at alle deler de samme verdier, mål og forventinger. Dette er sentralt for å få til endringer i en stor og kompleksorganisasjon. Hovedinntrykket er at det kontinuerlig jobbes med å skape en kultur som oppmuntrer til åpenhet og ærlighet, hvor det er trygt å melde fra til ledelsen om små og store problemer. Det jobbes med en kultur for kvalitetsforbedringer hvor kjernen i de menneskelige verdiene er involvering, teamarbeid og opplæring.