Døråpner til arbeidslivet : Hvordan kan vi lykkes med å få psykisk utviklingshemmede inn i arbeidslivet?

Abstract

Psykisk utviklingshemming og arbeidsdeltakelse er temaet i vår oppgave. Inkluderingsdugnaden er et begrep vi hører mye om i dagens debatter om arbeidsliv, og vi forsøker å gi det et innhold slik at det ikke bare blir et fint ord vi bruker. Vi har brukt velferdssamfunnet sitt perspektiv og sett på hva NAV kan gjøre for å øke arbeidsdeltakelsen for denne gruppen. Bakgrunnen er at det er svært få med psykisk utviklingshemming som er i ordinært arbeid, og de fleste går rett på uføretrygd når de er 18 år. Hvorfor er det slik, og hva kan NAV gjøre?For å skape en felles forståelse av tematikken har vi beskrevet utviklingen og redegjort for dagens situasjon både med henblikk på psykisk utviklingshemming, NAV-systemet og arbeidsbegrepet. Vihar valgt ut fire variabler som kan være med å forklare hvordan situasjonen er som den er i dag, og hva som kan hemme og fremme denne arbeidsdeltakelsen for de med psykisk utviklingshemming. Det handler om motivasjon, veiledning, kultur og struktur, og med dette som utgangspunkt vil vi belyse og drøfte teori og empiri for å finne noen svar.Dataene vi har samlet inn er at kvalitativ art, og ble gjennomført på ulike NAV-kontor i intervju med utvalgte ansatte. Vi finner gjennom vår analyse av data at det er en stor del av de med psykisk utviklingshemming som aldri blir vurdert i forhold til arbeid. Arbeid for denne gruppa vil i stor grad handle om en kommunal aktivitet, i en skjermet virksomhet eller uten et aktivitetstilbud. Svært få prøves ut i det ordinærearbeidslivet med lønn forden produksjonen de faktisk har. Årsaken er sammensatt, men hovedfunnene våre er at det handler om politiske prioriteringer, det handler om at man ser begrensninger og ikke muligheter hos den enkelte(får “automatisk” uføretrygd uten en arbeidsevnevurdering) og det handler om en tro på at dagens arbeidsliv er for krevende og kostnadseffektivtfor de psykisk utviklingshemmede.I vår drøfting har vi sett nærmere på muligheter og begrensninger i velferdssystemet, og funnet at det må endringer til på flere områder. NAV som organisasjon kan både påvirke og påvirkes for at flere med psykisk utviklingshemming kommer i ordinært arbeid, det må bare være bevissthet om, vilje og ønske om at det skal være mulig.