Entreprenørskap i norske studentbedrifter : Studie av studentbedrifter og studentinkubatorar i Noreg som del av entreprenørielle økosystem

Abstract

Temaet for denne oppgåva er oppstartsbedrifter som hovudsakleg består av studentar på norske studentinkubatorar. Som teoretisk rammeverk for studien har eg brukt entreprenørielt økosystem, både den mest brukte varianten frå Stam og Spigel og den endå meir studentbedrift-relevante varianten til Schwarzkopf. Begge variantane set entreprenøren i sentrum, men modellen til Schwarzkopf legg meir vekt på personlegdomen og evnene til entreprenøren og ordnar relasjonane mellom entreprenør og andre aktørar inn i sirklar, der den inste sirkelen står nærmast entreprenøren som person.I denne studien stiller eg følgjande forskingsspørsmål:1.Kva kjenneteiknar etablering av studentbedrifter (samanlikna med andre oppstartsbedrifter)?2.Kva er spesielle kjenneteikn ved entreprenørielle økosystem som er knytte til studentinkubatorar?3.I kor stor grad bidreg studentinkubatorar til etablering av studentbedrifter, indirekte til oppbygging av entreprenørielt økosystem?Eg har samla inn anonyme data gjennom elektroniske spørjeskjema som har blitt sendt til UiA Nyskaping i Kristiansand og Grimstad, Loftet Studentinkubator hos Høyskolen Kristiania i Oslo og Spark* NTNU i Trondheim. Dei har sendt vidare link til spørjeskjema til medlemmane sine. Spørsmåla var oftast med alternativ med høve til å svare med kort forklarande fritekstviss ingen av alternativapassa. Det var også nokre felt for utfylling av tal. Eg fekk totalt 9 svar frå UiA Nyskaping, 5 svar frå Loftet og 5 svar frå Spark* NTNU, som er for knapt for å finne ut sanninga om norske studentinkubatorar generelt. Dei gir likevel ein god peikepinn for UiA og Loftet, men knapt for NTNU. Svara fortel eigentleg berre om studentbedriftene som har delteke i undersøkinga, men er godt utgangspunkt for framtidig forsking om temaet, gjennom å gi grunnlag for oppfølgjande forskarspørsmål og hypotesar. For å svare på det tredje forskingsspørsmålet, har eg samla inn open statistikk om omtrentleg deltaking på faglege og sosiale arrangement på dei ulike inkubatorane. I tillegg har det vore behov for å spørje leiarar på inkubatorane gjennom e-post og bruke open informasjon frå nettstadene og sosiale-medium-sidene deira. Offentleg kjende bedrifter frå desse sidene og omtale i nettaviser har vore nyttige for å finne ut av kva slags gründerhistorier inkubatorane har. Kortversjonen av svara på forskingsspørsmåla er som følgjer:1. Bedriftene i undersøkinga har oftast registrert seg i Brønnøysundregistra lenge etter at dei har blitt medlemmar i studentinkubatoren på heime-institusjonen sin. Det er delt ganske likt mellom dei som ønskjer å lansere produktet sitt kort tid etter og dei som meiner at dei treng 2–3 års utviklingstid. Dei fleste av studententreprenørane i undersøkinga har kome på idéen på eiga hand, men med inspirasjon frå studieprogramma sine. Kvart av oppstartsprosjekta i undersøkinga er oftast på 2–3 personar, og som regel har dei med nokon på laget som i alle fall har teoretisk kunnskap om entreprenørskap. Det er oftast fulltidsstudentar i desse oppstartane og sjeldan deltidsstudentar. Det er ganske jamt delt mellom dei som har ein betalt deltidsjobb i tillegg og dei som elles berre driv med studium. Halvparten av bedriftene er reine mannsbedrifter, og resten har mindre enn 40 % kvinner blant medlemmanesine.2. Studentbedrifter, studentinkubatorar og alle aktørane som dei samhandlar med, let seg godt skildre av modellane for entreprenørielle økosystem, i denne oppgåva vist med variantane til Stam og Spigel og til Schwarzkopf. Især Schwarzkopf sin modell skildrar økosystemet godt med å legge vekt på personlegdomen og dei personlege eigenskapane til entreprenøren, som er viktige for at studentar (eller andre) i det heile skal starte eiga næringsverksemd. Teknologisk orienterte studieretningar (data-og ingeniørfag), men også økonomi, ser ut til å vere fordelaktig å ha med i ei studentbedrift ut frå det ein kan sjå med representasjon av desse ibedrifteneog kva for bransjar bedrifter opererer eller skal operere i. Økonomisk støtte til vekst av verksemda verkar å vere viktig for dei undersøkte bedriftene, og mest populære kjelder for støtte er Innovasjon Norge og Forskingsrådet. Det verkar derimot ikkje å haste med å skaffe seg investorar. Bedriftene ser ut til å ha tru på idéen sin og ønskjer sannsynlegvis ikkje at andre skal kontrollere utviklinga av den i dei fyrste tida etter etableringa.3. Studentinkubatorane verkar flinke til å gi råd til studentoppstartane om å bygge eksterne nettverk, men slit med å få bedriftene på same inkubator til å samarbeide med kvarandre eller i alle fall knyte kontakt med kvarandre. Det kan kome av at kvar bedrift har sin forretningsnisje og derfor ikkje har behov for å samarbeide med andre bedrifter på same inkubator. Elles verkar det generelt utfordrande å få studentar til å engasjere seg for entreprenørskap i det heile teke. Det er relativt få som kjem til dei faglege og sosiale arrangementa som inkubatorane arrangerer, som oftast er opnefor alle studentar, også dei som ikkje får aktiv rettleiing. På inkubatorane med arbeidslokale bruker stort sett alle respondentane desse. Inkubatorane byrjar å få brukbart med suksesshistorier å vise fram som inspirasjon til framtidige oppstartsprosjekt, og burde bli flinkare til å bruke deltakarane frå slike bedriftersom inspiratorar i til dømes foredrag på faglege arrangement. Studentinkubatorane i Noreg verkar å lykkast med oppgåvene sine med rådgiving og knyting av eksterne kontaktar for dei bedriftene som faktisk er aktive medlemmar der. Inkubatorane eller rettleiingstenestene i undersøkinga verkar altså å vere til stor hjelp for etableringa av dei studentbedriftene som faktisk ønskjer å etablere seg med sine eigne forretningsidéar, men desse rådgivingstenestene verkar enno å slite med å verkeleg få dei store studentmassane til å velje entreprenørskap som karriereveg.