Veien mot en heltidskultur i helsesektoren i Mandal Kommune
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2565434Utgivelsesdato
2018Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Det har vært en lang og fantastisk reise med det å ha jobbet med temaet heltidskultur i helsesektoren. Jeg har fra jeg begynte å tenke på temaet og problemstillingen omkring heltidskultur lest meg opp på utallige faglige artikler, debatter, innlegg og bøker som omhandler alt fra deltid-heltidsproblematikk, heltidskultur, organisasjonskultur, ulike turnusordninger, endringsledelse og endringsstrategier sammen med refleksjon av egne opplevde kunnskaper og erfaringer.
Helsearbeidere, da tenker jeg på sykepleiere og helsefagarbeidere har gått fra deltid – heltid - tilbake til deltid opp gjennom alle årtider og generasjoner, for så å fokusere på heltid igjen per nå. Grunnen til at heltidstanken har vært som en jojo og bølgedal, tenker jeg ligger både i Sørlandskulturen vår (inkludert bibelbeltet) men også i hvordan samfunnets goder har vært tilrettelagt opp gjennom alle tiår. Eksempelvis i 1970, var det lite utbygde barnehager og skolefritidsordningen fantes ikke, ei heller det som i dag heter pappapermisjon.
Dermed var kvinnene nødt til enten å kun være hjemmeværende husmor eller å være deltidsarbeidende. Utover i 80- og 90 tallet så ble det bygd flere barnehager og SFO hadde nettopp begynt å fungere, dermed kunne kvinne jobbe litt høyere stillinger en kun 50% eller mindre. Fra 2000 tallet og frem til nå så har også pappapermisjonsordning kommet på plass sammen med utvidet mammapermisjon så fra nå av ligger egentlig alt til rette fra samfunnets side for at kvinner/mødre kan jobbe heltid. Det neste en må fokusere på og jobbe med er kvinners holdninger og innstillinger til å jobbe heltid, Hvorfor velger fortsatt så stor andel kvinner/mødre å jobbe deltid på tross av at alt ligger til rette for heltid?
Ut fra tallmateriale jeg fikk fra min arbeidsplass Mandal Sykehjem så jobber kun 28,9 – 42,3 % av den totale arbeidsstokken heltid, og for å få til en heltidskultur så må over halvparten av de ansatte jobbe heltid.
Min problemstilling ble dermed; Hva forklarer den høye forekomsten av deltid og hva må til for at flere skal jobbe heltid på Mandal Sykehjem?
Gjennom overnevnte undring og refleksjon, så valgte jeg å intervjue enhetsleder, avdelingsledere og hovedtillitsvalgte (som representerer de ansattes synspunkt) om deres syn på heltidskultur, kulturen på Sørlandet, hvilke fordeler/ulemper som finnes omkring heltidskultur og hva de selv kan og vil bidra med for at deres arbeidsplass skal få til en heltidskultur. Mandal kommune engasjerte også en prosjektleder på heltidskultur høsten 2017 og jeg har og nylig vært i kontakt med henne for å høre hvor langt de har kommet i arbeidet med å etablere en heltidskultur på Mandal Sykehjem.
Av tiltak som kom frem i intervjuene om hva som kunne gjøres for å få flere til å jobbe heltid, så er årsturnus og langvakter i helgene i henhold til det turnustekniske og jobbing med holdninger og kultur i forhold til de ansatte tiltak som burde settes i verk på sykehjemmet.
Beskrivelse
Masteroppgave ledelse ORG917 - Universitetet i Agder 2018