dc.contributor.author | Gärtner, Eva-Marie | |
dc.date.accessioned | 2018-10-01T09:35:42Z | |
dc.date.available | 2018-10-01T09:35:42Z | |
dc.date.issued | 2018 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2565426 | |
dc.description | Masteroppgave ledelse ORG917 - Universitetet i Agder 2018 | nb_NO |
dc.description.abstract | Denne oppgaven er en kvalitativ casestudie av Gjesdal kommunes arbeid med utvikling og implementering av et smart-konsept som utviklingsstrategi.
Utgangspunktet er at kommunene i dag står foran komplekse utfordringer som må håndteres med en strategi som balanserer forskjellige mål og interesser, samtidig som den skaper en helhet i utviklingen. Dette krever en innovativ tilnærming som bryter med noen etablerte kommunale tradisjoner i måten å planlegge og gjennomføre utvikling på.
Innføringen av smart-strategien har erfart både støtte og skepsis i løpet av den tiden jeg har vært prosjektleder. Jeg undersøker i denne oppgaven derfor den følgende todelte problemstillingen:
Hvordan tolker ansatte og ledere smart-konseptet og i hvilken grad er det forskjell i oppfatningene mellom ulike grupper av ansatte.
Hva kan forklare hvorfor ansatte er skeptiske eventuelt avvisende til konseptet?
For å besvare problemstillingene har jeg brukt både intervjuer med ansatte og ledere i kommunen og min egen erfaring som prosjektleder.
Jeg har analysert problemstillingen med hjelp av de fire forståelsesrammer som Bolman og Deal har utviklet: den strukturelle, Human resource-rammen, den politiske og den symbolske. Rammene samler en rekke av organisasjonsteorier under hver sin paraply av virkelighetsforståelse, syn på menneskene i organisasjonen og årsak-virknings-sammenhenger. Dette tillater å oppdage flere viktige momenter for å forstå prosesser ut fra ulike perspektiver. Samtidig åpner det muligheter for å planlegge fremtidige tiltak som kan støtte videreutviklingen av konseptet i kommunen.
Hovedkonklusjonen i oppgaven er at arbeidet med konseptet har ført til sterk ekstern støtte og ny kunnskap i organisasjonen, samtidig som det mangler involvering fra førstelinjen og en arena hvor politiske motsetninger kan forhandles. Ut over dette er medarbeidere splittet i synet på smart-konseptet. Er det et paradigmeskifte eller er det en videreføring av etablert praksis?
Avslutningsvis presenterer jeg noen ideer for det videre arbeidet med utgangspunkt i de fire forståelsesrammer av Bolman og Deal. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | Universitetet i Agder ; University of Agder | nb_NO |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no | * |
dc.subject | ORG917 | nb_NO |
dc.title | Smart Gjesdal – «lur bygd» : En casestudie av Smart city-konseptet i Gjesdal kommune, sett ut fra en strukturell, en Human resource-, en politisk og en symbolsk ramme | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240::Offentlig og privat administrasjon: 242 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 94 s. | nb_NO |