Inkluderende læringsmiljø - fra teori til praksis : En kvantitativ studie av hvilken betydning ulike implementeringsdrivere har hatt i satsingen «Inkluderende læringsmiljø» i skolene i Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla i perioden 2014-2017

Abstract

Temaet i denne masteroppgaven er implementering, som handler om å omsette teori til praksis (Fullan, 2007). Satsingen «Inkluderende læringsmiljø» startet i 2014 og omfatter barnehager, skoler og PP-tjenester i kommunene Iveland, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla. Den er forankret i et felles samarbeid «Inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjon» i de syv kommunene i Knutepunkt Sørlandet (Region Kristiansand fra 01.01.18), og er en oppfølging av regionplan Agder 2020. Formålet med satsingen «Inkluderende læringsmiljø» er å etablere en felles pedagogisk plattform for arbeidet med læringsmiljø, slik at alle barn og unge får større utbytte av det pedagogiske tilbudet. Overordnet målsetting er at alle barn og unge opplever et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres læring, trivsel og helse. Formålet med studien er å se på hvilken betydning ulike implementeringsdrivere har hatt i satsingen «Inkluderende læringsmiljø». Implementeringsdrivere er kjernekomponentene i implementeringsprosessen, og beskriver ulike prosesser som er nødvendige for å kunne implementere endringer i en organisasjon (Blase et al., 2012). Problemstillingen for studien er: «Hvilken betydning har ulike implementeringsdrivere hatt i satsingen «Inkluderende læringsmiljø» i skolene i Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla i perioden 2014-2017» Teoridelen består av tre hoveddeler: Satsingen «Inkluderende læringsmiljø», implementeringsteori og om teori om implementeringsdrivere. Studien er basert på en kvantitativ forskningsmetode, der data er samlet inn gjennom en survey våren 2018. Respondentene i undersøkelsen har vært skolelederne i de fire kommunene, og 33 av 53 respondenter har gjennomført undersøkelsen. I analysedelen har jeg sett på i hvilken grad respondentene oppgir at de ulike implementeringsdriverne har vært betydningsfulle. Jeg har da sett på svarene for alle respondentene samlet sett, men også sammenlignet hvordan svarene fordeler mellom skoleledere som oppgir at deres skole har oppnådd sterk grad av implementering og mellom skoleledere som oppgir at deres skole ikke har oppnådd sterk grad av implementering. For å kunne si noe om graden og omfanget av implementering har jeg brukt rammeverket Levels of Use of Implementation (Hall & Hord, 2015). Jeg har også foretatt korrelasjonsanalyser for å finne samvariasjon mellom betydningen av ulike implementeringsdrivere, og samvariasjon mellom betydningen av ulike implementeringsdrivere og grad av implementering målt gjennom Levels of Use of Implementation. Studien viser at det varierer i hvilken grad de ulike prosessene som forskning sier er nødvendige for å kunne implementere endringer i en organisasjon, har hatt betydning i satsingen «Inkluderende læringsmiljø». Funnene viser at ledelsesstrategier som gir grunnlag for å handle hensiktsmessig når det gjelder utfordringer knyttet til beslutninger og tilpasning har hatt stor betydning i arbeidet med å implementere kjernekomponentene i satsingen. Undersøkelsen viser også at et administrativt støttesystem har hatt stor betydning. Videre har jeg funnet at det er usikkerhet knyttet til hvilken betydning utvelgelse av ressurspersoner og veiledning har hatt i denne satsingen. Undersøkelsen viser også at det usikkert hvilken betydning et databasert beslutningsstøttesystem har hatt. Nøkkelord: Skole, implementering, implementeringsdrivere, Inkluderende læringsmiljø