Næringshager i tynne regioner : En studie av to næringshager på Sørlandet, og eventuell oppstart av næringshage på Askøy

Abstract

Denne masteroppgaven har tittelen «Næringshager i tynne regioner», og svarer på problemstillingen «Hva er sentral kunnskap og erfaring for å kunne etablere og drive en vellykket næringshage i en tynn region?». En næringshage er en samling av bedrifter som arbeider sammen som et fellesskap for utvikling av næringslivet i sin region. Dette miljøet består av bedrifter som er samlokaliserte i næringshagen eller er tett tilknyttet til den gjennom oppfølging og samarbeid. Oppgaven til næringshagene er å gi bedrifter i distriktene et innovativt, faglig og sosialt miljø. En tynn region er ofte perifert lokalisert, og har et lite antall av kunnskapsorganisasjoner. I slike regioner foregår det lite regional kunnskapsutvikling, da grunnet at det er få aktører, i tillegg til at utvekslingen av kunnskap kun foregår hovedsakelig mellom de lokale aktørene. For å kunne undersøke dette bruker jeg to næringshager på Sørlandet som case for å innhente data; Lindesnesregionen Næringshage og Sørlandsporten Næringshage. Hensikten med oppgaven er todelt, der den ene er å se hvilken lærdom en kan ta med seg fra disse to næringshagene, for å bruke det i hvilken som helst næringshage i Norge. Den andre hensikten med oppgaven er å analysere om muligheten for å etablere en næringshage på Askøy er tilstede. Dette er grunnet mangel på lokalt næringsliv, og lite samarbeid mellom det lokale næringslivet og aktører i resten av næringsregionen Askøy tilhører. Mine hovedteorier er klyngeteori, da hovedsakelig oppgraderingsmekanismer, regionale innovasjonssystemer og entreprenørskap. Disse teoriene danner grunnlag for hvordan mine intervjuguider ble laget. Jeg hadde intervju med næringshagelederne i næringshagene, samt fem bedrifter som var tilknyttet disse. For å få enda et nivå intervjuet jeg en informant fra Siva for å se hvilken rolle Siva har for næringshagene. For å få kunnskap om hvordan næringslivet på Askøy er, intervjuet jeg næringssjefen og en seniorrådgiver i Askøy kommune, samt to bedrifter som er lokalisert på øyen. Det ble laget intervjuguider til alle aktørene, hvor semi-strukturert intervju ble tatt i bruk. Mine hovedfunn er at under etablering av en næringshage er det nødvendig å ha en systementreprenør. Denne personen bidrar til endring i innovasjonssystemet, gjennom å enten etablere organisasjoner og aktiviteter for å spre kunnskap, og arbeide for at kunnskapsflyten innenfor og utenfor innovasjonssystemet blir bedre. Dette var dels tilstede ved etablering av de to næringshagene. Når det gjelder drift av en næringshage kom det frem at to av de tre oppgraderingsmekanismene, komplementaritet og kunnskapsflyt var tilstede i næringshagene på Sørlandet. Derimot var ikke den siste oppgraderingsmekanismen, innovasjonspress, noe synlig. Imidlertid er ikke denne like relevant for næringshager som for spesialiserte klynger, da næringshagene er tilknyttet målbedrifter i flere ulike bransjer. Tidligere i Sivas Næringshageprogram var samlokalisering i fokus for næringshagene. Dette er det ikke i like stor grad i dag. To av tre næringshageledere synes ikke dette er et problem, da bedrifter kan ha kontorer hvor som helst og likevel være tilknyttet næringshagen. Likevel kan det diskuteres om ikke litt av «local buzz» forsvinner når bedrifter er lokalisert flere steder. Jeg argumenterer for at Askøy er en tynn del av en tykk region. Dette vil si at kommunen har et forholdsvis lite næringsliv som har få koblinger mot kunnskapsorganisasjoner i regionen, som kan gjøre at det blir lite regional kunnskapsflyt. Lite lokalt næringsliv kan ha en sammenheng med lite ekstern støtte til det eksisterende næringslivet på øyen. Å etablere en næringshage på Askøy kan fremme veksten, men det trengs systementreprenører for å kunne gjennomføre dette. Dette kan være kommunen, da ved å være nøkkelpersoner som samler næringslivet sammen for å etablere en næringshage, men det kan også være privatpersoner som tar initiativ til en etablering.