Kjønn, likestilling og makt i #MeToo

Abstract

Bakgrunnen for denne oppgaven har vært egen interesse for #MeToo-kampanjen og hvilken virkning den har hatt på samfunnet. Det har derfor vært av interesse å bruke en kritisk diskursanalyse om fenomenet som ser på problemstillingen om hvordan mediediskursen rundt #MeToo-kampanjen fremstiller kjønn, likestilling og makt i norske medier. Gjennom en næranalyse av tre artikler har denne oppgaven sett på hvordan #MeToo-kampanjen blir fremstilt i disse artiklene. Hvilke virkemidler journalistene bruker for å få frem sine poeng, bruk av kilder og språkbruk. Tekstene er hentet fra Aftenposten, NRK og Klassekampen. Fremgangsmåten har bestått av en tredimensjonal kritisk diskursanalyse inspirert av Norman Fairclough som ser på de tre metafunksjonene; den sosiokulturelle konteksten, diskurspraksisen og teksten. Det er selve teksten som har stått i fokus, hvilke ord og makt som kommer til uttrykk i språkbruken som journalistene og kildene har presentert. Analysen viser at kvinner og menn blir behandlet forskjellig når det kommer til tema om seksuell trakassering hvor kvinner blir mer inkludert og menn holdt utenfor debatten. Den viser også at kvinner holder en større representasjon i mediene og brukes som kilder mer enn menn, gjerne gjennom en følelsesmessig forbindelse, men også som profesjonelle aktører hvis ekspertise blir verdsatt og utnyttet. Videre så viser journalisten dette frem gjennom den makten hun sitter på gjennom hennes og medienes evne til å sette dagsorden, ordlegging og makt som kommer til uttrykk gjennom eksplisitte og implisitte virkemidler.