Når ytringsfrihet og personvern utfordres: en analyse av fire stadier i Trond Giske-saken

Abstract

I denne masteroppgaven tar jeg for meg hvordan prinsippene ytringsfrihet og personvern noen ganger står steilt imot hverandre, med eksempel i #metoo-kampanjen som belyste temaer som seksuell trakassering og makt i slutten av 2017 og begynnelsen av 2018. Saken jeg har tatt eksempel i er mediedekningen av varslingssakene mot tidligere nestleder i Arbeiderpartiet, Trond Giske. Trond Giske-saken var en av sakene som fikk mest oppmerksomhet i den norske #metoo-kampanjen, og flere aktører har stilt spørsmål ved pressedekningen og Giskes personvern i forbindelse med saken. For å sette en ramme rundt temaet presenterer oppgavens teoridel juridisk og konseptuell teori tilknyttet begrepene ytringsfrihet og personvern, samt relevante teorier innenfor medieetikk og kildekritikk. En detaljert tidslinje av Giske-sakens fire stadier gir nødvendig bakgrunnsinformasjon om saken. Også relevante medieetiske perspektiver som Vær Varsomplakaten, kildekritikk, og anonymitet er presentert i teorien. For å på best mulig måte belyse de ulike aspektene ved saken som omfang, innhold, og resepsjon, er det i denne oppgaven gjennomført en metodetriangulering bestående av kvantitative tall fra medieovervåkningstjenesten Retriever, en kvalitativ tekstanalyse, og en kvantitativ spørreundersøkelse. Retriever-dataene sier noe om sakens enorme omfang, og også noe om hvilke tematikker som har gått igjen i det publiserte materialet. Den kvalitative tekstanalysen tar for seg fire artikler som alle representerer hvert av de fire stadiene i Trond Giske-saken, og omhandler sakens dybde og innhold med spesielt fokus på språk, tone, stil, ladede ord, representasjon, og retorisk argumentasjon. Analysen viser at pressen har et forbedringspotensial med hensyn til hvilke stemmer de lar komme til uttrykk i tekstene, samt at det benyttes stilistiske grep for å appellere til lesernes følelser. Den kvantitative spørreundersøkelsen ble distribuert gjennom SurveyXact på ulike sosiale medier og e-post. Spørreundersøkelsen kartlegger brukernes mottakelse av Giske-saken, men også brukernes holdninger til begrepene ytringsfrihet og personvern. Resultatene viser at brukerne mener at pressedekningen av Giske-saken har vært for voldsom, og at ytringsfrihet som konsept veier noe tyngre enn personvern gjør hos brukerne. Oppgaven belyser at både med hensyn til dekningens omfang, hvilke stemmer som får komme til uttrykk, og brukernes mottakelse har Giske-saken definitivt utfordret ytringsfrihetens og personvernets yttergrenser. Trond Giske har ikke fått samme mulighet til å føre sin sak i pressen som det varslerne har. Stilles prinsippene ytringsfrihet og personvern opp mot hverandre, er det altså ytringsfriheten som ser ut til å veie tyngst.