Hvordan praktiseres virkelig verdi av investeringseiendom?

Abstract

Denne masteroppgaven omhandler virkelig verdi av investeringseiendommer i praksis. Oppgavens hovedproblemstillinger er: «Hvordan praktiseres virkelig verdi av investeringseiendom?». Denne problemstillingen underbygges av fire delproblemstillinger. Vi ønsket å undersøke praksisen til både regnskapsprodusenter og brukere av regnskapet for å få to ulike perspektiver på begrepet virkelig verdi. Oppgaven tar for seg brukere i form av banker da dette er en viktig brukergruppe av regnskapet. Vi innhentet data ved bruk av kvalitativ metode og intervjuet to regnskapsprodusenter og fem banker i forbindelse med undersøkelsen. Etter IAS 40 Investeringseiendom kan en velge å benytte virkelig verdi ved verdsettelse av investeringseiendommer. Den internasjonale regnskapsstandarden oppgir imidlertid ikke hvordan man skal beregne denne verdien. Det er derfor opp til hver enkelt hvordan man skal komme frem til det en mener er virkelig verdi av eiendommen. Dette gjør at det ikke er klare regler for hvordan man skal komme frem til den virkelige verdien og det er derfor interessant å se hvordan produsenter og brukere både beregner og benytter denne verdien. Våre funn viser at nettokapitaliseringsmetoden er den mest brukte metoden ved beregning av virkelig verdi av investeringseiendom. Det er likevel ikke gitt at man kommer frem til den samme verdien selv om man benytter den samme metoden. Dette begrunnes med at det tas mange subjektive vurderinger av blant annet fremtidige kontantstrømmer og avkastningskrav eller yield. Vår undersøkelse viser også at samtlige banker beregner virkelig verdi selv, uavhengig av verdien som er oppgitt i regnskapet. Hos de store bankene vil den regnskapsmessige verdien ikke ha noen påvirkning på deres vurderinger og beslutninger. Hos de små bankene vil denne verdien derimot kunne ha en indirekte påvirkning. De bankene som benytter yield i sine beregninger av virkelig verdi benytter ikke den som er oppgitt i notene, men beregner en egen yield. Bankene er også klart mer konservative i sine beregninger enn produsentene.