Vesentlighetsgrenser i et brukerperspektiv : Vesentlighetsfastsettelse og hvordan regnskapsbrukere oppfatter vesentlighetsbegrepet i revisjon

Abstract

Hovedformålet med oppgaven har vært å undersøke regnskapsbrukeres oppfatning av vesentlighetsbegrepet i revisjon. Vesentlighetsbegrepet benyttes for å avgjøre betydningen av feilinformasjon i regnskapet og er derfor et fundamentalt utgangspunkt for revisjonen. De siste tiårene har det blitt utført mer forskning på vesentlighet enn det har blitt gjort tidligere. Forskning knyttet til regnskapsbrukeres oppfatning av vesentlighetsbegrepet er imidlertid begrenset og av eldre karakter. Vi ønsker derfor at vår oppgave skal belyse regnskapsbrukeres oppfatning av vesentlighetsbegrepet og påvirke at regnskapsbrukeres forståelse blir satt mer i fokus. Problemstillingen vil bli belyst gjennom tidligere forskning og relevant litteratur og for å besvare oppgavens problemstilling har vi benyttet både kvalitativ og kvantitativ metode. Vi har gjennomført dybdeintervju med to revisorer og foretatt en spørreundersøkelse av fem regnskapsbrukere. I tillegg ble informantene bedt om å løse en praktisk case. Oppgaven starter med en kort presentasjon av bakgrunnen for revisjon, historisk utvikling og tidligere forskning. Videre blir relevant teori presentert etterfulgt av metode for datainnsamling. Deretter presenteres og analyseres funnene før det avslutningsvis konkluderes og gis et forslag til videre forskning. Undersøkelsen viser at revisorenes oppfatning er at regnskapsbrukere ofte har lite kunnskap og informasjon om hvordan revisor tar i bruk vesentlighetsgrenser i revisjonen. Videre viser spørreundersøkelsen at regnskapsbrukernes kunnskap om vesentlighetsbegrepet er av varierende karakter, men at samtlige ønsker mer informasjon om begrepet. Samtlige regnskapsbrukere finner det også nyttig at vesentlighetsgrensen(e) brukt av revisor under revisjonen blir presentert i revisjonsberetningen. Caset viser at regnskapsbrukerne har en lavere toleranse for vesentlig feilinformasjon enn det revisorene legger til grunn ved løsningen av det praktiske caset. Det var stor variasjon i fastsettelsen av totalvesentlighetsgrensen og ytterpunktene viser at revisor B satt en totalvesentlighetsgrense på kr 440 000, mens regnskapsbrukerne E og G kun tolererte en grense for feilinformasjon på kr 20 000. I tillegg kom det frem at 60 % av de undersøkte regnskapsbrukerne har en forventning om at hele regnskapet blir gjennomgått og rettet.