Arbeidsrelevans og frafall : En casestudie av fire bachelorprogram og instituttlederes arbeid med studieutvikling

Abstract

Tema for denne oppgaven er arbeidsrelevans og frafall, og hvordan det jobbes med disse to fenomenene i utvikling av studiene. Bakgrunnen for oppgaven er den mediedebatten og de politiske føringene vi har sett de siste årene både når det gjelder arbeidsrelevans og frafall i studiene. Stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning og Studietilsynsforskriften setter kvalitet i studiene i sammenhengen med arbeidsrelevans og frafall. Dette er med andre ord to begrep som er svært aktuelle i sektoren. Et av målene med oppgaven er å se på hva som ligger i begrepet arbeidsrelevans, og hvordan det kan forstås. Det andre målet er å undersøke hvordan instituttlederne jobber med utvikling av studiene og hvilke utfordringer som er knyttet til dette. Vi har formulert følgende tredelte problemstilling: - Hvordan forstås arbeidsrelevans? - Hvordan jobber instituttledere med utvikling av studiene med tanke på arbeidsrelevans og frafall? - Hvilke utfordringer møter instituttledere i dette arbeidet? Vi har to teoretiske perspektiv på dette feltet, det første er knyttet til arbeidsrelevans, eller employability, og det andre er organisasjons- og ledelsesteori som kobles til instituttlederes arbeid med arbeidsrelevans og frafall. Vi har brukt Bolman og Deals fire fortolkningsrammer på organisasjon og ledelse, strukturell, human resource, symbolsk og politisk ramme. Det empiriske grunnlaget for oppgaven er data på frafall og gjennomføring i studiene og data fra undersøkelsene Studiebarometeret og Kandidatundersøkelsen. Vi har undersøkt et utvalg av fire bachelorstudier i samfunnsvitenskap og humaniora ved Universitetet i Agder. Vi har gjennomført intervju med fem instituttledere for å få belyst hvordan de jobber med utvikling av studiene. Vi finner at begrepet arbeidsrelevans forstås først og fremst som generelle ferdigheter i tillegg til noen fagspesifikke ferdigheter og måter å jobbe på. Instituttlederne bruker først og fremst human resource-rammen i utvikling av studiene. De peker på mange utfordringer i dette arbeidet som kan knyttes til de ulike fortolkningsrammene, men først og fremst til den strukturelle rammen.