Med norsk som andrespråk i skriveopplæringa : En analyse av minoritetsspråklige elevers rapporterte og faktiske bruk av norsk som andrespråk i videregående skole

Abstract

Temaet for denne oppgaven er norsk som andrespråk i skriveopplæringa. På bakgrunn av at det er flere elever med norsk som andrespråk i skolen i dag enn tidligere, er temaet skriveopplæring aktuelt. I denne studien undersøker jeg rapporterte språktrekk og faktisk språkbruk i norsk hos minoritetsspråklige elever i videregående skole. Med utgangspunkt i funnene i undersøkelsen ser jeg på hvordan grammatikkundervisninga kan integreres i skriveopplæringa. Informantene er 23 elever i videregående skole ved Kristiansand Katedralskole Gimle på studiespesialiserende utdanningsprogram i kort botidsklasser. Studien er todelt og består av en kvantitativ spørreundersøkelse med bakgrunnsspørsmål og ferdigproduserte setninger innenfor de grammatiske kategoriene syntaks, morfologi og rettskriving. Informantene har krysset av om setningene er korrekte eller ukorrekte, streket under det de mener er feil og skrevet setningene slik de mener er korrekt. Den andre delen av studien består av en kvalitativ analyse av elevtekster innenfor de samme grammatiske kategoriene som i spørreskjemaet. Jeg har valgt ut 12 av 23 informanter for å få mest mulig variasjon og et bredt språklig grunnlag. Resultatene i den rapporterte språkbruken i spørreundersøkelsen sammenliknet jeg med den faktiske bruken av språket til informantene i elevtekstene ved hjelp av en kopling mellom spørreskjemaene og elevtekstene. En gjennomgang av læreplanene i norsk for minoritetsspråklige med kort botid med vekt på skriving og andrespråksforskning og teori innenfor andrespråkslæring, belyser temaet norsk som andrespråk i skriveopplæringa. Kontrastiv analyse med vekt på sammenlikning mellom ulike morsmål og målspråket norsk er sentral, samt tverrspråklig innflytelse eller transfer med begrepene lingvistisk transfer og konseptuell transfer til Jarvis og Pavlenko (2008). Den tradisjonelle tankegangen ved at overføring skjer lingvistisk ved sammenlikning av grammatiske kategorier i morsmålene og målspråket norsk har hatt størst betydning. Nyere forskning hevder imidlertid at transfer mellom språk kan skje på ulike måter og mer konseptuelt ved hjelp av mentale bilder ifølge Slobin (1996) eller å bevege seg inn i ulike tankeverdener i form av overføring av for eksempel tid eller bevegelse (jf. Golden og Tenfjord, 2015). I studien ser jeg på markerte eller sjeldne trekk i verdens språk, som markerthetshypotesen til Eckman (1996) beskriver. Språktrekk som er markerte i norsk, er blant annet ordstilling i den grammatiske kategorien syntaks, verbbøyning, bestemthet og kjønn i kategorien morfologi og dobbel konsonant i kategorien rettskriving. Studien viser at informantene stort sett svarer korrekt i den rapporterte språkbruken i spørreskjemaene særlig i kategoriene syntaks og morfologi, men gjør feil i den faktiske språkbruken i de samme kategoriene i elevtekstene. Informantene har avvik i markerte trekk på norsk selv om de kan ha lignende språktrekk i morsmålet sitt. Det kan tyde på at informantene bruker hovedmønstre og regler generelt på norsk mer enn å overføre disse trekkene fra morsmålet (jf. Ganuza, 2008, Hagen, 1992, Hårstad og Opsahl, 2009). Er det lettere å finne feil i andres tekster enn å skrive rett i egne tekster? Resultatene i denne studien tyder på at informantene rapporterer og finner feil i ferdig genererte setninger, men gjør de samme feilene i egenproduserte tekster. Hvordan kan vi så drive skriveopplæring basert på resultatene i studien? Hertzberg (2014) tar for seg studien Rethinking grammar som viste framgang i skrivekompetansen til en gruppe som fulgte et undervisningsopplegg i skriving og grammatikk (jf. Myhill, Jones, Lines og Watson, 2012). Noen helt konkrete forutsetninger måtte være tilstede som en kompetent lærer i grammatikk som kan knytte sammen grammatikk og skriving til god skriveopplæring ifølge Hertzberg (2014). Elever og lærere trenger også et felles metaspråk for å snakke om teksten gjennom skriveprosessen. Skriverammer og modelltekster kan være nyttige verktøy i andrespråksskrivinga. Skrivinga må være faglig relevant, ha et konkret formål og oppleves meningsfylt for innlæreren. Andrespråksskriveren har med seg en flerspråklig skrivepraksis inn i skriveopplæringa. Den flerspråklige kompetansen hos elever med norsk som andrespråk må anerkjennes og være en del av skriveprosessen. Om denne gruppen av elever skal lære seg norsk så raskt som mulig for å kunne fungere i det norske samfunnet slik norske myndigheter har som målsetning, må grammatikkundervisninga integreres i skriveopplæringa og utføres av kompetente lærere innenfor andrespråksfeltet.