Prosjektmetodikk i Lindås kommune - et godt styringsverktøy?

Abstract

Lindås kommune har i løpet av de siste to årene utviklet og tatt i bruk en egen prosjektmetodikk. Bakgrunnen var at rådmannen ønsket et styringsverktøy som ville bidra til bedre styring av kommunen. Hovedfokus i denne oppgaven er følgende: Holder prosjektmetodikken til Lindås kommune det den lover? Bidrar verktøyet til bedre styring? Flere av de nye styringsverktøyene norske kommuner har tatt i bruk de siste tiårene, har sin bakgrunn i en reformbølge som har skylt inn over offentlig sektor i Europa og store deler av den vestlige verden. Mange velger å bruke New Public Management som en samlebetegnelse for disse reformene. Prosjektmetodikk føyer seg inn i rekken av ulike verktøy som har blitt introdusert med dette som bakteppe. Prosjektmetodikken til Lindås kommune bygger på kjent metodikk som er velutprøvd, og den støtter seg på teori for fagfeltet. For å teste og evaluere om prosjektmetodikken holder det den lover, er det i oppgaven fokusert på to prosjekter som er sluttført. Det er gjort syv dybdeintervjuer med representanter fra politisk og administrativ ledelse. Intervjuene er gjennomført og analysert ved bruk av vurderingskriteriene Lester Salamon har utviklet for å evaluere styringsverktøy. I tillegg er det lagt til et femte vurderingskriterium som omhandler brukermedvirkning. Analysen av funnene i undersøkelsen kan på en forenklet måte fremstilles slik: Vurderingskriterium: Score: «Manageability»/ Brukervennlighet High «Efficiency»/ Kostnadseffektivitet Moderate «Effectiveness»/ Måloppnåelse High « Legitimacy and Political Feasibility»/ Politisk forankring Moderate Brukermedvirkning High Tabell 1 – Forenklet fremstilling av analysen i oppgaven På bakgrunn av hovedkonklusjonene som er utredet og presentert i denne oppgaven, er det grunn til å hevde at prosjektmetodikk holder det den lover som styringsverktøy for ledelsen i Lindås kommune og bidrar til bedre styring i kommunen. Oppgaven avdekker imidlertid også områder hvor det er et forbedringspotensial. Spesielt gjelder dette kostnadseffektivitet og det å skape en sterk forankring hos politisk ledelse.