Kampen om oppmerksomheten : En analyse av samspillet mellom de humanitære organisasjonene Leger uten grenser og Flyktninghjelpen, og mediehusene VG og Aftenposten

Abstract

Denne oppgaven tar sikte på å undersøke hvordan samspillet mellom to humanitære organisasjoner og to mediehus fungerer. Aktørene som er undersøkt er Flyktninghjelpen, Leger uten grenser, VG og Aftenposten. Det er tidligere forsket en god del på forholdet mellom ulike kommunikasjonsmedarbeidere og journalister, men lite direkte knyttet til humanitære organisasjoner og pressen. Denne undersøkelsen håper å kunne bidra med kunnskap på dette feltet. Mediene er i en utsatt økonomisk situasjon, og de siste årene har flere av de store norske mediehusene blitt rammet av kuttrunder og nedbemanning. Samtidig opplever kommunikasjonsbransjen en vekst. Denne utviklingen kan føre til endringer i samspillet mellom kommunikasjonsbransjen og pressen, og gjør oppgaven aktuell. Forskere har hevdet at dårlig økonomi går utover utenriksjournalistikken. Undersøkelsen tar derfor også for seg de ulike mediehusenes utenriksdekning, og forsøker å finne svar på hva som skal til for at de humanitære organisasjonene får gjennomslag for sine saker i norsk presse. Oppgaven er en kvalitativ analyse av de fire virksomhetene, basert på dybdeintervjuer med syv informanter fra disse. For å eksemplifisere problemene som diskuteres i oppgaven, tar den også for seg to casestudier av konkrete saker som har fått lite mediedekning; krigen i Jemen og tuberkulose. I undersøkelsen pekes det på journalistenes nyhetskriterier, og de humanitære organisasjonenes kommunikasjonsstrategier. Ut fra perspektivet om bytteteori diskuteres samspillet mellom aktørene. Det kommer frem at aktørene har lik tankegang omkring den skjeve mediedekningen av utenrikshendelser, ved at noen saker får mye plass mens andre nesten ikke nevnes. Likevel er det forskjeller i bransjene som gjør at denne skjevheten er vanskelig å rette opp. Økonomien styrer svært mye i samfunnet, så også i mediene og de humanitære organisasjonene. Dagens mediepolitikk, og kommersialiseringen av mediehus, er en viktig faktor for hvordan avisene drives og hva de velger å dekke. Videre er det andre nyhetskriterier, som aktualitet, nærhet og vesentlighet, som står sterkt. Felles for organisasjonene er at det oppleves som utfordrende, men ikke umulig, å få gjennomslag for sine saker, og at forholdet mellom dem og journalister oppleves som et gjensidig tillitsforhold.