Gjennomføring av prosjekter fra et eierperspektiv : En kvalitativ studie av forskjellige tolkninger

Abstract

Denne oppgaven presenterer konseptet prosjekteierstyring, og skal svare på hva som kjennetegner god styring og gjennomføring av prosjekter fra et eierperspektiv. De underliggende forskningsspørsmålene søker svar på 1) forskjellig tolkninger av prosjekteierstyring i vitenskapelig prosjektlitteratur, 2) kjennetegn ved god styring og gjennomføring av store, komplekse prosjekter, samt 3) de medfølgende utfordringene prosjekteierne må håndtere. Oppgaven inspireres av grunnleggende prosjektteori, i tillegg til den tradisjonelle transaksjonskostnadsteorien og prinsipal-agentteorien, samt den nyere og mer ukjente stewardshipteorien. Det ble gjennomført en workshop med en samling profesjonelle aktører fra praksis og akademia, for å danne grunnlaget for problemstillingens utgangspunkt. Deretter ble det gjennomført en kvalitativ dokumentstudie for å belyse prosjektlitteraturens tolkning på konseptets underliggende mening. Oppgavens fremgangsmåte styres av et induktivt design, hvilket betyr at det er de empiriske funnene som legger føring for forskningen. Dette er en utradisjonell metode innen ingeniørfag, der vi søker å utfordre disiplinens strenge tradisjoner. Funnene viser at begrepet tolkes på forskjellige måter i både forskning og praksis, hvilket skaper grunnlaget for misforståelser og uklare definisjoner. Det identifiseres tre forskjellige dimensjoner innen prosjekteierstyringen. I disse tydeliggjøres prosjekteiernes rolle, og hvilke mekanismer som inngår i styringen og gjennomføringen av store, komplekse prosjekter. Utfordringene med å håndtere denne styringen presiseres ikke i disse dimensjonene. Det gjør heller ikke en oversikt over den helhetlige styringsrollen prosjekteierne må håndtere i praksis. Dermed introduseres en fjerde dimensjon, som beskriver de komplekse relasjonene som må håndteres. Funn i litteraturen beskylder også den tradisjonelle prosjektlitteraturen for å være rigid og lite åpen for alternative tilnærminger. Det konkluderes med at prosjekteierstyring er en kompleks oppgave, som krever innovasjon og åpenhet for å følge med i utviklingen. Det er behov for bredere aksept for teoretiske bidrag innen andre paradigmer, samt et tettere samarbeid mellom forskning og praksis for å innovere og utvikle prosjektlitteraturen ytterligere