Kommunikasjon, brukerdeltakelse og brukermedvirkning i endringsprosesser i sykehus

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg undersøkt og forsøkt å belyse betydning av kommunikasjon, brukerdeltakelse og brukermedvirkning i endringsprosesser i helseforetak/ sykehus. I kompetansevirksomhet som sykehus, sitter folk med høykompetanse og yter tjeneste til pasienter. De leder utfra sin kompetanse og fagprofesjon til pasientenes beste, å føre endringer i slike organisasjoner er ikke lett, endringsledere må kommunisere med profesjonene i organisasjonen og inkludere dem i endringsprosessen for å få god medvirkning og endring. Tema for oppgaven er ledelse av endringer i helseforetak/sykehus gjennom inkludering av arealbrukere/profesjonene som blir berørt av endringsprosessen. Endringer i samfunnet, og befolkningsvekst førte til betydelige endringer i spesialhelsetjenestetilbudet. Betydelig økning i pasientbehandlinger har økt behovet for mer areal i sykehusene i Norge. For å overleve så mye endringer i samfunnet, og i pasientbehandlinger må vi ha nok arealer i sykehusene for å betjene økningen i pasientbehandlingen. Tilstrekkelig arealer betyr ikke å bygge nye dyre sykehus hele tiden, men også bruke eksisterende areal effektivt og riktig. For å effektivisere eksisterende arealer som arealbrukere/profesjoner bruker må vi omorganisere eller endre måten arealene blir brukt på av arealbrukere/profesjonene. For å få til denne endringen i arealbruken for arealbrukere/profesjonen trenger vi å ha gode metoder og endringsstrategier som fører til implementering av endingen i sykehuset. Derfor var det interessant for meg å skrive en masteroppgave om dette viktige tema, og prøve å rette fokuset mot kommunikasjon, brukerdeltakelse og brukermedvirkning i endringsprosesser i sykehus. Jeg har valgt å se på en endringsprosess fra mitt arbeidssted som er Sørlandet sykehus. Ettersom jeg jobber i en avdeling som prosjekterer og forvalter sykehusbygg og har oversikt over brukere av sykehusarealene, har dette gitt meg ett visst innsyn i hvordan arealene brukes av brukere i sykehuset. Tidlig i 2014 har Sørlandet sykehus vært gjennom en stor endringsprosess der arealene i sykehuset skulle effektiviseres, prosjektet heter Arealeffektivisering i SSHF. Gjennom dette prosjektet eller endringsprosessen fikk Sørlandet sykehus effektivisert bruksarealene som brukes av de forskjellige avdelinger og enheter som drifter sykehuset. Noen avdelinger måtte få mer arealer på grunn av økning i pasientbehandlingen hos dem, og noen måtte gi fra seg en del arealer på grunn nedgang i en del aktiviteter eller behandlingsområder, mer detaljer om prosjektet blir presentert seinere i oppgaven. Det ble interessant for meg å se på hvordan endringen er ledet i sykehusets avdelinger, og hva var betydningen for kommunikasjonen, brukerdeltakelse og brukermedvirkningens i endringsprosessen. Teoretiske forankringer i oppgaven er basert på litteratur fra ulike forfattere om organisasjon, ledelse, endringer i organisasjon og endringsledelse, samt teorier om kommunikasjon i organisasjoner og brukerdeltakelse og brukermedvirkning i endringsprosesser. Metoden jeg har brukt i undersøkelsen er kvalitativ metode, der nærhet til undersøkelsesobjektene legges til grunn for å belyse problemstillingen. Endringsledere, arealbrukere/profesjonen og ansattes representanter i sykehuset ble intervjuet for å kunne belyse problemstillingen fra ulike perspektiver. En del virksomhetsdata fra sykehuset i Kristiansand er brukt for innhenting av viktige data for undersøkelsen. Funnene fra undersøkelsen viser at kommunikasjon, brukerdeltakelse og brukermedvirkning er viktige elementer i en endringsprosess i sykehus, både for endringsledere og for arealbrukere/profesjonen i sykehuset. Funnene fra undersøkelsen viser at kommunikasjonen i Arealeffektiviseringsprosjektet var delvis effektivt, avdelingene som ikke fått nok informasjon om endringene under kartleggingens av arealene sine, og fikk seint eller ingen tilbakemelding om en del endringsforslag de kom med til endringsledere hadde negativ syn om kommunikasjonen, og dette påvirket videre deres deltakelse og medvirkning i kartlegging av arealene sine. deltakelsen og medvirkningene var også delvis effektiv for to av de tre avdelingene som var med i undersøkelsen, i følge intervjuene så viste det seg at de ble sent inkludert i kartlegging av arealene sine og at de kunne ikke påvirke mye på en del løsninger som var ikke egnet for deres drift. Til slutt i oppgaven kommer det forslag for videre forskning og veien videre.