Organisasjonskultur i kulturskolene på Nedre Romerike

Abstract

Denne oppgaven er en studie av kulturskolene som organisasjon med et særlig fokus på organisasjonskultur. Formålet med oppgaven er å kartlegge de ulike kulturskolene og finne ut hvilke kulturuttrykk som er dominerende. Jeg har sett på hvordan de ansatte i organisasjonen opplever kulturen i dag og hvordan de ønsker kulturen skal være. Jeg har sammenlignet skolene og sett på hvorvidt det finnes ulik organisasjonskultur i de ulike kulturskolene. Jeg har lenge hatt et ønske om å adressere det manglende teorigrunnlaget for organisasjonskultur-relaterte problemstillinger for den gruppen av organisasjoner som kulturskolene representerer.

Målet for studien er å oppnå ny innsikt og forståelse om et område som er lite utforsket. Når det gjelder forskning innen organisasjonskultur med direkte relevans for kulturskolen har det fram til i dag vært nokså begrenset. På bakgrunn av dette har jeg valgt en kvantitativ tilnærming for en kartlegging av feltet. Det empiriske grunnlaget utgjøres ved hjelp av en elektronisk spørreundersøkelse. Undersøkelsen bygger på verktøyet OCAI som er et verktøy for kulturkartlegging. Undersøkelsen ble besvart av alle ansatte i syv kulturskoler.

Mine funn bekrefter at den dominerende kulturen i kulturskolene er samarbeidskultur og medlemmene i organisasjonene ønsker en enda sterkere samarbeidskultur. Funnene viser at markedskulturen skårer lavt som nåværende og ønsket kulturuttrykk i samtlige kulturskoler.

Konsekvensene av kulturskolens tradisjonelle kultur er at de har et altfor stort fokus på klan og elitetenkning med en profesjonskultur som lukker seg for omgivelsene. Funnene indikerer nødvendigheten for at kulturskolene bør endre strategi slik at kulturskolene skal ha relevans i fremtiden. Kulturskolen må tydeliggjøre sin identitet internt og eksternt. Hvem er de, og hva skal de tilby? Organisasjonen ha økt fokus på bevisstgjøring rundt hvem er de til for og hvordan de skal nå målgruppene. Ledere i kulturskolen bør ha et større eksternt fokus og få en høyere grad av markeds og skapekultur. De bør samtidig arbeider mot en ballanset kulturprofil med innslag av alle de fire kulturtypene; Samarbeidskultur, markedskultur, kontrollkultur og skapekultur. Det må rekrutteres ledere med variasjon i den kunstfaglige kompetansen i tillegg til lederkompetanse slik at det blir en organisasjon med lik kompetanse innenfor alle fagfeltene.