Har kommunereformen påvirket synet på interkommunalt samarbeid øst i Aust-Agder?

Abstract

I 2014 gjorde Regjeringen det klart at de ønsker en ny kommunereform, det skal skapes nye, større og mer robuste kommuner: «Regjeringen vil gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.[…] Regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner» (Meld. St. 14 (2014-2015), 2015, s. 5). I takt med endrede oppgaver og økt ansvar for velferdstjenester, har flere og flere kommuner inngått samarbeid med en eller flere kommuner eller private aktører om leveranse av ulike tjenester til innbyggere. Det er i Norge registrert over 850 formelle interkommunale samarbeidsordninger, og hver kommune deltar gjennomsnittlig i elleve interkommunale samarbeid.

Siden ingen tidligere har studert effekten av en «strandet» reform, synes vi det hadde vært interessant å se hvilke effekter reformen faktisk har hatt i vår region.

Vår problemstilling har vært:

Har kommunereformen påvirket synet på interkommunalt samarbeid øst i Aust-Agder? Vi har intervjuet ordførere og rådmenn i kommunene øst i Aust-Agder. Intervjusvarene har vi kategorisert med utgangspunkt i Hirschmans teori om reaksjoner på endring; «exit» og «voice». I korthet går denne kategoriseringen ut på å skille mellom de som reagerer med avventenhet opp mot de som reagerer med initiativ og pågangsmot. Gjennom intervjuene av ordførere og rådmenn i kommunene øst i Aust-Agder, ser vi at kommunereformen har gjort at det har blitt økt fokus på videreutvikling av interkommunalt samarbeid i regionen gjennom evaluering og læring. Vi ser ingen tegn på nedbygging.